Bakgrunnen for Nordahls uttalelse er at den nye landbruksmeldinga foreslår at regjeringa skal vurdere gjennomgang av soneinndelinga.

- Jeg frykter selvsagt at Finnmarksbøndene vil få dårligere vilkår i den nye landbrukspolitikken, dersom myndighetene konkluderer med at vår sone skal utvides sørover, sier Tangen. – Sonegrensene har av ulike grunner blitt satt der de er i dag, og jeg ser ikke at det har skjedd store endringer de siste årene som tvinger fram denne gjennomgangen.

Landbrukets rammevilkår framforhandles årlig i jordbruksforhandlingene. Siden Norge er langstrakt og strekker seg over flere klimatiske soner, er tilskuddsatsene differensiert avhengig av hvor gården ligger. Det gis tilskudd til arealer, dyrehold og pr. levert mengde kjøtt/melk. Finnmark er i stor grad plassert i øvre sonesjikt, da det her er kaldere klima som oftest gir lavere avlinger. I tillegg har bøndene ulemper med lange avstander og høyere kostnadsnivå på en rekke av de varer og tjenester som må kjøpes inn til drifta. Den korte sommeren, gir ofte bøndene bare en sjanse til å få avlinga i hus. Jordbruk i Finnmark innebærer en ofte en høyere risiko for bonden enn lenger sør i landet, mener Ola Tangen, som også understreker at økonomisk kompensasjon gjennom høyere satser er avgjørende for at det skal kunne drives landbruk så langt nord

- Uten at jeg skal spå i framtida, tror jeg nok at en felles sone med Troms og Finnmark vil bli vurdert i en slik gjennomgang. I så fall er det ingen andre enn Finnmarksbøndene som blir skadelidende. Landbruks og matmeldinga sier at endringer i landbrukspolitikken skal skje innenfor jordbruksavtalen, og det vil nødvendigvis medføre em omfordeling av midlene, sier Tangen. -Det blir  tross alt 1000 flere bønder som skal ha samme ordninger som Finnmarksbøndene.  Han frykter at bøndene i Finnmark ikke vil tilgodeses i like stor grad i framtida, og at lønnsomheten vil gå ned.

Kontaktperson Ola Tangen tlf 41 55 44 67.