Guro Stuve var ein av 5 utsendingar som var plukka ut til å stille spørsmå,l til Landbruks- og Matministeren på årsmøtet til Norges Bondelag.  Guro la vekt på velferdsordningane i sine spørsmål.  - Takk for jobben som er gjort. Men me treng meir for å få dei unge med oss. Når eg spør bønder i mitt område så snakkar dei om Velferdsordninger, høge renter og høge kostnader, sa Guro. 

 

Guro Stuve t.h. stiller spørsmål til Landbruks- og Matminister Sandra Borch

Skal vi klare å få fleire kvinner med som aktive bønder er ikkje kroner 2400 i dagsats tilstrekkeleg.   Dette er ikkje nok i våronn, slåtten, haustkalving.  Det gjer det vanskelig for kvinner å overta å starte familie.   Dette går ofte ut over ektemann eller foreldre.   - Kvinner er ryggraden i samfunnet og skal me ha dei med videre treng me enda eit løft på fødselspermisjon og sjukdom.  Har du Statsråd med ein auke på dette i opptrappingsplanen? spurte Guro

 

Mellom 70-80% av bøndene er i arbeid utenom, er det rett å bli trekt i dagsats ved permisjon og sjukepenger?

 

I kva grad kan du som Landbruks- og Matminister legge til rette for kompetanseheving på avløysarar?  Høgare løn og gjere landbruksvikar til eit attraktivt yrke.   Me er avhengig av avløyserlaga.  Kan landbruksministeren garantere for at avløysarlagene ikkje vert ramma av reglar imot vikarordninger?

 Ministeren var tydleg på at ho opplever at for mange av dei yngre i næringa og for ungdom som skal inn i næringa er velferdsordningane viktige.  Statsråden svarte ikkje ut alle spørsmåla med konkrete og tydelege svar, MEN ho var tydeleg på at velferdsordningane truleg vert ei sterkt prioritert sak i jordbruksforhandlingane for 2024.   Partane i årets jordbruksoppgjer vart samde om at det skal setjast ned ei partssamansett arbeidsgruppe som skal sjå på ulike sider ved velferdsordningane.  Mandatet for den partssamansette arbeidsgruppe har denne ordlyden:

«Avtalepartene legger stor vekt på at norsk landbruk skal ha tilgang på godt fungerende velferdsordninger. Dette er viktig for bl.a. å bidra til rekruttering og at bønder blir værende i næringen. Partene har som mål å videreutvikle dagens ordninger, og det nedsettes derfor en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere endringer i tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. og landbruksvikarordningen. Formålet med arbeidsgruppen er å bidra til å gi norske bønder økonomisk sikkerhet ved sykdom og skade, og at bonden kan være trygg på at det er mulig å få tak i kompetente folk som kan ta over drifta og stelle dyra hvis man blir syk. Navs ordninger er et viktig grunnlag for avløserordningen, bl.a. ved at tildeling av ytelser fra Nav i stor grad er et vilkår for å kunne oppnå avløsertilskuddet.

Gjennomgangen skal bl.a. omfatte:

  • Vurdere endringer i formålsbestemmelsene for ordningene, som å ta inn hensynet til dyrevelferd, og ev. effekter av dette.
  • Nivået på ytelsene over avløsertilskuddet, herunder vurdere samordningen mellom beregnet tilskudd og bl.a. lønn og ytelser fra Nav (pensjon, stønader ved sykdom, uførhet, svangerskap, fødsel og foreldrepermisjon). En stor andel norske bønder har lønnsinntekt utenfor bruket som inngår i samordningen, mens bønder uten slik inntekt eller ytelser fra Nav ikke får avkortet beregnet avløsertilskudd før utbetaling. Denne forskjellen i utmålingen av tilskuddet inngår i vurderingen av samordningen. 13
  • Vurdere mulighet for å gi tilskudd til avløsning ved sjukdom også når ektefelle/samboer, eller person med næringsinntekt fra foretaket er avløser. Vurdere bestemmelsene for graderingen av avløsertilskuddet når ytelsene fra Nav er gradert.
  • Bestemmelsene om tidsavgrensning på ytelsene fra ordningene, inkl. avløsertilskudd ved sykdom som stanser når det er utbetalt tilskudd for en person i 365 dager de siste tre årene.
  • Hvilke krav bør stilles til avløserlag som deltar i landbruksvikarordningen, jf. forskriftens § 2 hvor det heter: «ha tilstrekkeleg landbruksvikarberedskap tilgjengeleg.»
  • Vurdere nivået på tilskuddet per årsverk landbruksvikarvirksomhet ut fra kostnadene avløserlagene har med deltakelse i ordningen.
  • Med grunnlag i den eksterne utredningen vurdere tilgangen på avløsere og landbruksvikarer med tilstrekkelig kompetanse.

Arbeidet gjennomføres i tråd med utredningsinstruksen av 19. februar 2016. For de endringsforslag som fremmes, må det gis en vurdering av effekter for proveny og tilskuddsforvaltningen. Den partssammensatte arbeidsgruppen skal ledes av Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet skal ha hovedansvaret for sekretariatsfunksjonen for arbeidsgruppen. Det etableres en referansegruppe med deltakere fra bl.a. Nav, Norske Landbrukstenester og en statsforvalter/kommune.»

Avtalepartene er videre enige om å sette av inntil 1 mill. kroner over FoU-midlene til ekstern kartlegging av tilgangen på avløsere og landbruksvikarer, og hvordan tilgangen på kompetent avløserbistand kan styrkes. Utredningen må også omfatte hvordan avløserlagene har tilpasset seg ut fra variasjon i bl.a. størrelsen på geografisk ansvarsområde, tetthet av jordbruksforetak og type produksjoner.