Journalist Mathias Fishers skrev et innlegg med tittelen "Den hellige kuen" i Bergens tidende, der han åpner på denne måten: "Det er bra for helsen, klimaet og dyrene. Så hvorfor ikke spise mindre kjøtt? Fordi ... bønder."Frøydis Haugen

Leder i Hordaland Bondelag, Frøydis Haugen, har skrevet svar til Fisher:

Jeg vil gjerne takke Mathias Fischer for at han i BT 5/8 løfter frem en veldig viktig problemstilling, nemlig klimautfordringene, kjøttforbruk og landbrukets rolle. Dessverre velger han en inngang til problemet som vitner om kunnskapsløshet. Løsningen han fremlegger er heller ikke optimal.

Vi som hver dag driver næring og produksjon på biologiske ressurser, vi som forvalter fotosyntesen gjennom fôrproduksjon og beite til dyrene våre kjenner allerede klimaendringene på kroppen. Og vi liker dem ikke. Likevel mener Fischer at det er norske bønder som er bremseklossen i prosessen med å få et mer klimavennlig landbruk.

Men for å begynne med begynnelsen. Fischer slår fast at norsk kosthold består i for stor grad av usunt og klimafientlig kjøtt. Dette er farlig for både helsen og klimaet vårt. Allerede her tar Fisher feil på tre punkt.

  • I følge Helsedirektoratet er det anbefalt med et inntak på opptil ca 500 gram rødt kjøtt i uken. Gjennomsnittlig spiser hver nordmann 560 gram rødt kjøtt i uken, ikke akkurat en betydelig overskridelse av myndighetenes kostråd.
  • Veksten i vårt kjøttforbruk er på hvitt kjøtt, dvs stort sett bare kylling. Det er i dag færre storfe i Norge enn på sekstitallet og betydelig flere kyllinger.
  • I følge FNs Food and Agriculture Organization (2013) spiser vi i Norge betydelig mindre kjøtt per innbygger enn i våre naboland og andre land det kan være relevant å sammenligne seg med.

For å kunne gå videre med denne diskusjonen er det noen punkter som må klargjøres.

Norge har 3% jordbruksareal. Av dette er 1/3 egnet til produksjon av korn og grønnsaker, resten er i hovedsak kun egnet til grasproduksjon. Som kjent står ikke gras høyt på menyen i de fleste norske hjem. Graset som fôrressurs må nemlig gjennom et dyr og bli til kjøtt eller melk for at mennesket skal kunne nyttiggjøre seg næringsverdien.

Landbruk er bruk av jord. Norske bønder produserer ikke unyttige bruksgjenstander, vi produserer mat. Det vil alltid være klimagassutslipp fra matproduksjonen, uansett hvor i verden maten produseres. Sammenlignet med andre vestlige land har vi i Norge relativt små gårdsbruk tilpasset det naturgitte grunnlaget og vi produserer mat med en stor andel av norske forressurser.  Dette gjør norsk matproduksjon miljøvennlig og bærekraftig.

I kommentaren påstås det at Bondelaget arbeider for å fjerne kravet om åtte ukers beitetid for kyrne, noe som absolutt ikke stemmer. Vi vil ha dyr på beite over hele landet, det gir den beste utnyttelsen av norske ressurser.

Men Fischer har rett i en ting; Jordbruket står for 8,7 prosent av norske utslipp av klimagasser. Det stemmer at kyr og sau både promper og raper og at dette bidrar til metanutslipp. Men bonden vil aldri kunne få kua til å slutte å fise. Det er vanskelig å forstå hva man ønsker å oppnå med å innføre klimaavgifter i landbruket. Dersom målet er å øke inntektene til statskassa, vil forslaget trolig fungere. Om målet er at maten vi spiser skal bli mer klimavennlig, finnes det åpenbart bedre metoder.

Å påstå at ingen våger å ta debatten om landbrukets andel av klimautslippene er å angripe saken i feil ende. Bøndene har nemlig tatt grep. Vi jobber med klimatiltak vi mener vil ha mye større verdi enn innføring av en avgift. Vi har vedtatt et mål om et fossilfritt landbruk innen 2030. Det innebærer blant annet å fase ut diesel som drivstoff og gå over til fornybar energi, å gjøre klimavennlige valg i innkjøp av maskiner og materiell, og å gjøre agronomiske valg som gir bedre miljøgevinst. God drenering, økt beitebruk og kombinasjonskua, som produserer både melk og kjøtt samtidig, er noen eksempler på dette. Vi er også i ferd med å starte opp et prosjekt med gratis førsteråd for klimatiltak på gården, for å finne små og store klimatiltak tilpassa de ulike produksjonene.

Fischer etterlyser en politisk dytt for at jordbruket skal drives mer miljøvennlig. Vi ønsker gjerne politisk hjelp på veien mot et klimasmart landbruk, men da må det brukes gulrot, ikke pisk. Forskning viser at det er de mindre enhetene som best kan ivareta agronomien, kombinasjonskua som gir lavest utslipp og at det er brukene med kombinasjonsdrift som utnytter beitene best. Disse brukene finnes spredt utover hele landet og de er avhengig av en aktiv distriktspolitikk for å drive så klimavennlig som mulig.

Jeg vil berømme Fischer for hans mål om å redusere kjøttforbruket. Vi er alle enige om at vi ikke har vondt av mer fisk, frukt og grønt i dietten vår. Like fullt vil animalske produkter være en viktig bestanddel i norsk kosthold i uoverskuelig fremtid, gjerne helt frem til neste istid. Bønder produserer - ut fra sine forutsetninger - det markedet etterspør. Landets politiske ledelse har fokus på pris og effektivitet fremfor bærekraft og klima.

En avgift rettet mot produksjonen vil gjøre det vanskeligere for norske bønder å produsere klimasmart og norske ressurser vil stå ubrukt. Maten vår vil da komme fra andre deler av verden. Er det særlig miljøvennlig? Vi sier ja til et klimasmart landbruk basert på norske fôr - og beiteressurser. Da er distriktspolitikken løsningen, ikke fienden.

Les mer om landbruk og klima her.

Illustrasjonsfoto, Skjervheim gard