Vårt største ønskje er at krigen i Ukraina raskt tar slutt, og at ukrainere kan bygge opp igjen landet sitt, medrekna produksjonsapparatet i det ukrainske landbruket skriv fylkesårsmøtet.  Historisk høge kostnader i matproduksjonen, gjer at den globale handelen framstår som sårbar.  Matproduksjon og - forsyning er trua.  Prisen på mat aukar. Krigen i Europa sitt kornkammer vil påvirke matforsyninga i verda.  Dette gir ein klar marsjordre: Vi må oppretthalde, og raskt styrke vår eigen landbruksproduksjon.

Norsk sjølvforsyning er viktig beredskap

Ein løpande norsk matproduksjon er den beste beredskapen vi kan ha. Vi kan oppretthalde og auke norsk matproduksjon i den situasjonen vi er i no, om det er politisk vilje. Å auke norsk sjølvforsyning sikrar norsk matberedskap, det medverkar og til auka mattilgang på verdsmarknaden. Vi må satse på eigen matproduksjon i solidaritet med resten av verda.

Sikre normal avling i år

Stortinget har bedt regjeringa om å følgje situasjonen tett, og sette inn tiltak for å sikre matproduksjonen om naudsynt. Tiltaka må på plass no. Kostnadane har allereie auka monaleg det siste halvåret grunna høge energiprisar, og høg pris på innsatsfaktorar. 25 prosent av gjødsla er enno ikkje kjøpt. Dersom dette ikkje endrar seg no før våronna blir det avlingsnedgang i år. Det må raskt på plass ei gjødselordning som sikrar maksimal planteproduksjon både til mat og dyrefôr.

Inntekta må aukast

Minst 25 prosent av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet må tettast i årets oppgjer. Det å gje yrkesutøvarane i næringa attende trua på ei framtid som matprodusentar ved å løfte inntektene vesentleg i 2022 er avgjerande!   Å kople dette saman med ein bindande opptrappingsplan for inntekta er naudsynt om måla om eit landbruk i heile landet, auka sjølvforsyning og betre beredskap skal kunne nåast.  Det politiske handlingsrommet og rommet i marknaden må nyttast maksimalt. 

Tollvern og landbruk i heile landet

Landbruk i heile landet, betre rammevilkår for bonden samt vern av dyrka og dyrkbar jord, er av dei viktigaste grepa for å auke sjølvforsyninga. Vi må legge til rette for at beiteressursane i utmark blir nytta i sterkare grad. Auka sjølvforsyning er heilt avhengig av at vi bruker alt jordbruksareal, og utnytter beiteressursane i utmarka. Handlingsrommet i tollvernet må og nyttast. Regjeringa må legge til rette for prosenttoll allereie for 2023 for å optimalisere ein størst mogeleg norsk matproduksjon. Så lenge vi klarer å halde eit sterkt importvern er budsjettmidlene over jordbruksavtala det virkemiddelet som kan sikre bruk av areal over heile landet.

Berekraftig matproduksjon for framtida

FN gir klare meldingar om at vi må ruste oss med ein meir robust matproduksjon som er berekraftig også på lang sikt. Vi skal produsere meir mat til ei veksande befolkning i eit meir skiftande klima på ein klimavenleg måte. Noreg har på mange måtar eit godt utgangspunkt for framtidig robust matproduksjon. Våre største fortrinn er ein matproduksjon i heile landet med familiejordbruket som kjerne, der vi utnytter alt jordbruksarealet og utmarksressursane.

Spreidt landbruksproduksjon i små einingar gjer oss mindre sårbare både med tanke på klimavariasjonar og beredskap. For å oppretthalde og styrke denne strukturen må vi få rammevilkår som gjer at fleire bønder ser sin gard som ein del av framtidig matproduksjon. Uansett om det er dei bratte eplegardane i Hardanger, mjølkeproduksjon i Sunnfjord eller  bringebærproduksjon i Innvik. 

Fylkesårsmøtet av luttar fråsegna med tydeleg å poengtere at dei økonomiske rammevilkåra for norsk matproduksjon må løftast betydeleg i år, og i åra som kjem!