Inntektsutvalget er nedsatt av regjeringen og skal komme fram til en metode for å beregne hvor mye en bonde tjener. Dette er et viktig grunnlag for de årlige jordbruksforhandlingene, og derfor veldig viktig for norske bønder. Det er over 30 år siden sist det ble gjort store endringer i grunnlagsmaterialet. Landbruket har endra seg vesentlig på denne tida.

Må kunne forklares

Utvalget foreslår en modell for fastsetting av inntektsnivået som de kaller hybridmodellen.

  • Denne er veldig komplisert og har flere ledd som skal fastsettes ved skjønn. Den framstår da som en mye mer nøyaktig beregning enn den er, sier leder i Vestfold Bondelag, Hans Jørgen Olsen Røren. – Vi kan ikke ha et grunnlag for jordbruksforhandlingene basert på skjønn. Vi må bruke faktiske og reelle tall, slik at utregningene kan forklares og ha tillit både i næringa og blant politikere.

Bondelaget foreslår å bruke sektorregnskapet (Totalkalkylen) for jordbruket og driftsgranskningene som er regnskapstall fra faktiske gårder.

  • Stortinget har tidligere avvist å bruke Totalkalkylen for å fastsette nivået på bondens inntekt, fordi denne omfatter absolutt alle gårdsbruk, også de som kanskje ikke driver forretningsmessig, forklarer Røren. – Dette var kanskje tilfelle for 30 år siden, men jordbruket har vært igjennom en utrolig effektivisering og produktivitetsframgang. De alle fleste bønder i dag må tenke økonomi og effektivitet for å overleve.

Bondelaget mener at vi langt på vei kan bruke Totalkalkylen direkte for å fastsette inntektsnivået i landbruket.

Noe støttes

Utvalget foreslår endringer i sektorregnskapet for jordbruket (Totalkalkylen) i tråd med hvordan næringa har endret seg.

  • Det har vært uforståelig for bonden hvorfor ikke utgifter til jordleie, kvoteleie og innleid arbeidskraft tas med i beregningene på vanlig måte, sier Røren. – Utvalget foreslår endringer som gjør Totalkalkylen mer gjenkjennelig og riktig.

Bondelaget foreslår ytterligere endinger for å få Totalkalkylen mer i tråd med vanlige regnskapsprinsipp, som hvordan utgifter til leasing og inntekter som etterbetaling skal føres.

Egenkapital

Den enorme produktivitetsveksten i jordbruket gjør at bonden bruker mindre tid på å produsere like mye mat. Samtidig er investeringene i bygninger, maskiner og teknologi på et helt annet nivå i dag enn for 30 år siden.

  • Mange bønder har mye gjeld, men mange har også mye egenkapital bundet i drifta, forteller Røren. – Skal vi sammenligne bondens inntekt med lønningene til andre grupper, må vi synliggjøre disse investeringene.

Bondelaget ønsker at det skal beregnes en avkastning på jordbrukets egenkapital minimum lik bankenes lånerente. Først når dette er trukket ifra, kan inntektsnivået brukes til å sammenligne med andre grupper.

Framtidas matproduksjon

  • Grunnen til at inntektsmåling er så viktig for oss, er at vi er opptatt av framtida til norsk matproduksjon, sier Hans Jørgen Olsen Røren. – Bondens gjennomsnittsalder er høy, og den øker. Skal nye bønder våge å bygge, investere og satse penger på matproduksjonen er vi helt avhengig av at de kan tjene penger og leve et liv tilnærmet lik vennene de sammenligner seg med.

Norges Bondelag forventer at regjeringa fortsatt står på målet om en opptrappingsplan for jordbruket. Vårens jordbruksoppgjør bli neste trinn. Selv om et nytt tallgrunnlag ikke er på plass, slår utvalget fast at inntektene i jordbruket er lave. Derfor må vi i årets jordbruksoppgjør fortsette tettinga av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Her kan du lese mer om Norges Bondelags høringssvar til Gryttenrapporten