- Ville hatt det verre uten Bondelaget

Kåre Kvåle bor på Spillum rett sør for Namsos. Der har 55-åringen holdt på med kjøttfe siden 1990-tallet og gradvis bygd opp en besetning som i dag er på 45-50 mordyr.

Han har satset på simmentalere, og har nå en tilnærmet reinraset besetning. Den holder til i et fjøs fra 1983 som siden er utbygd i 1997 og tilpasset i flere omganger. Fjøset var påbegynt med tanke på at det skulle kunne huse mjølkeku, og er fullisolert. Totalt anslår han det til et bygg til 3,5 millioner kroner.

Opprinnelig startet han som mjølkeprodusent, og han er fortsatt eier av kvote, men den disponeres siden 2004 av ei samdrift i bygda, der Kvåle med andre ord er passiv deltaker.

Ellers driver han på delvis leid areal cirka 350 mål korn, som hovedsakelig brukes til bygg. Og mye tid går også med til å administrere fire ansatte i firmaet Spillum servicekontor, som utfører transport- og entreprenøroppdrag. Maskinparken på garden kan dermed nyttes i for eksempel snørydding og graving.

Organisert siden 80-tallet
Kåre overtok familiegarden i 1981, og har stått i Bondelaget siden da. En periode på 1980-tallet tok han også sin tørn som bondelagsleder for lokallaget i Namsos.

I dag er det Namsos kommunestyre som legger beslag på hans tid til møter og dokumenter, men han deltar litt i lokale bondelagsaktiviteter som menig medlem.

- Svarer kontingenten seg?

- Det har jeg ikke spekulert så nøye på, sjøl om jeg med mitt driftsomfang betaler makskontingent. For meg har det alltid vært riktig å være organisert, sier Kvåle til Bondebladet.

Den viktigste grunnen er at vi bør stå samla som næring. Vi er ikke flere bønder her i landet enn at vi bør stå sammen om de overordnede målene, sjøl om vi ikke nødvendigvis er enig i ett og alt når det kommer til detaljene.

Jeg er sikker på at vi står sterkere i lag enn hver for oss - eller sektorvis. Vi hadde hatt det verre uten Bondelaget.

- Dermed har du vel sagt noe om uorganiserte kolleger?

- Ja. Det er veldig viktig å være organisert.

Ideelt sett kunne jeg også helst sett at vi klarte oss med én fagorganisasjon i norsk landbruk. Men de som velger Bonde- og småbrukarlaget, gjør det sikkert ut fra grunner som er viktig for dem, og jeg lever godt med det. Det er verre å være uorganisert.

- Bør bli litt spissere
Verdien ved å ha en stor, samlende organisasjon har likevel sine sider. Kåre peker sjøl på én:

- Mitt største ankepunkt mot Bondelaget er at organisasjonen favner så bredt og skal ivareta så mange interesser at det blir mange kompromisser. Det hender jeg savner litt spissere standpunkter og sterkere engasjement i enkeltsaker.

En konkret sak som naturlig nok opptar bonden på Spillum, er grovfôrproduksjonen og da særlig ammekua.

Etter at toppen med kostnadene for fjøsbygginga er passert, betegner Kvåle nå økonomien i sin egen ammekuproduksjonen som «grei» for sitt vedkommende, men han legger til at den har krevd tilleggsinntekter.

- Uten tilhold i et distrikt der det er mulighet for flere bein å stå på, hadde det blitt smal-hans. Byggekostnaden blir jo høy for en så vidt stor besetning, og det er samspillet med andre aktiviteter som har gjort at jeg har kunnet holde på, sier han.

For lite storfekjøtt
- Bondelaget anser seg å ha prioritert grovforproduksjonene i flere år ...

- Jeg trekker ikke dét i tvil. Men ammeku er fortsatt den produksjonen som kommer dårligst ut i alle statistikker. Det er langt mellom nyetableringene og produksjonsvolumet av norsk storfekjøtt går ned - et sikkert signal på hvordan det står til.

Jeg synes Bondelaget fortsatt er litt for tafatt i forhold til utviklinga. Det er ikke gjort nok. Det er jo på dette området Norge virkelig har ressursgrunnlag for å øke landbruksproduksjonen!

- Stimulér investering
Kåre Kvåle mener mer investeringsmidler i den kostbare oppstartsfasen kan gjøre mye.

Men i denne sammenhengen er det også unngåelig ikke å komme inn på økningen i produksjon av kjøttslag som er mye basert på importerte ressurser.

- Den er etterspørselstyrt fra markedet, og burde vært dempet med prisøkende tiltak slik at produksjonen ikke blir like interessant, mener han.

Nordtrønderen påberoper seg ikke å ha alle svar på hvordan dette kan løses i forhold til grensehandel og import, men i et globalt perspektiv er han kritisk til om disse produksjonene bør være noe satsingsområde for norsk landbruk.

- Samordnet rådgiving
Et annet ønske som ligger Kvåle på hjertet, er at Bondelaget bør ta ansvar for å skaffe norske bønder en mer samordnet rådgivingstjeneste.

Han er styreleder i Norsk Landbruksrådgiving Namdal og før det i den lokale forsøksringen, og har en begrunnet mistanke om at det er noe å spare på mer samarbeid der det i dag foregår dobbeltarbeid i separate rådgivingsenheter for de samme kundene. Ei bjelle henger han på den katta som heter Tine, ei annen på Nortura. Men dette handler ikke bare om samvirket:

- En god idé som nylig er kommet opp om å slå sammen Landbrukets HMS-tjeneste og Norsk Landbruksrådgiving. Men hvorfor så ingen dette den gang HMS-tjenesten ble dannet? Det har vært for lite bevissthet om dette området, slik at flere parallelle rådgivingsenheter har fått bygge seg opp gjennom mange år. Her har Bondelaget et stykke arbeid å gjøre, sier Kåre Kvåle.

                                                                              Av Arne Aasen, Bondebladet