Vi trenger jord for å produsere mat

I dag markeres Verdens matvaredag, innstiftet av FN. Det vi tar som en selvfølge – nemlig nok mat til alle – er ingen selvfølge over hele verden.

Vi får mange varsler fra eksperter om at det i framtida vil bli knapphet på mat. Befolkningen øker, samtidig som klimaendringer kan føre til avlingssvikt mange steder i verden. Ifølge FN må matproduksjonen i verden økes med 60 prosent innen år 2050.

FNs menneskerettigheter fastslår at retten til mat er en menneskerettighet. FN mener også at ethvert land har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning.

I dag produserer Norge under halvparten av den maten nordmenn spiser, inkludert fisk. Resten importeres. Befolkningsveksten i Norge er blant de høyeste i Europa. Tidligere i år passerte vi 5 millioner innbyggere. Allerede om 18 år vil vi bli 6 millioner, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

I lys av dette har Stortinget fastslått at norsk matproduksjon må økes med 20 prosent de neste 20 årene, nettopp for å opprettholde dagens sjølforsyningsgrad og ikke gjøre oss mer avhengig av import fra et stadig mer usikkert matmarked ute i verden.

Men hva skjer på vår hjemlige arena? Jo, i stedet for å sikre grunnlaget for å kunne øke norsk matproduksjon, tar vi stadig større og større biter av dyrkajorda og legger den under asfalt eller betong.

De siste 20 årene har vi i Norge bygd ned matjord tilsvarende 47.000 fotballbaner. Hvis vi hadde dyrket matkorn på dette arealet, kunne vi ha produsert 300 millioner brød. Siden 1993 har 10.000 dekar dyrka jord og 6.000 dekar dyrkbar jord blitt tatt i bruk til andre formål – hvert år.

Presset mot dyrkajorda er størst nært tettsteder og hovedferdsårer. Det ser vi også i Nord-Trøndelag. Det har sin historiske forklaring, ved at tettsteder gjerne vokste fram der det fra før var mange gårdbruk og stor aktivitet.

I Norge er under tre prosent av landarealet dyrkajord, og vi er ett av de land i verden med minst dyrkajord per innbygger. Det sier noe om hvor sårbar denne ressursen er for Norge.

Dyrkajorda kan ved første øyekast være fristende å ta i bruk til andre formål. Men det som gir kortsiktig gevinst, kan gi skremmende store tap på lang sikt.

Det tar tusen år å etablere et godt matjordlag, men det tar minutter å ødelegge det.

Vi trenger en oppvåkning for å se den virkelige verdien av våre tre prosent med dyrkajord. Den gir grunnlag for å produsere mat i et evighetsperspektiv.

Dyrkajord er næringsareal som allerede er i bruk – til matproduksjon. Og i Nord-Trøndelag er dette arealet grunnlaget for vår viktigste næring, landbruket.

Vi ser nå store planer for ny E6 og jernbane mellom Stjørdal og Steinkjer, og vi ser Stjørdal sentrum og andre sentra som ønsker å utvide. Dermed vil dyrkajorda komme under et sterkere press også i vårt fylke.

Nord-Trøndelag Bondelag oppfordrer politikere og utbyggere til å tenke alternativt. For by- og sentrumsutvikling kan det være å tenke fortetting. Gå grundig gjennom arealene som allerede er i bruk, se om det er mulig å bruke disse bedre. Og det går faktisk an å bygge i høyden – også i Nord-Trøndelag.

Ved utbygging av vei og jernbane, går det an å tenke alternative traseer eller tilrettelegging slik at minst mulig dyrkajord berøres. Når det bygges gang- og sykkelveier, må vi bli mer kritiske til arealbruken.

Det er på høy tid at vi gir dyrkajorda den statusen den fortjener, og tar vare på de arealene som skal sikre oss mat på bordet også i framtida.

Asbjørn Helland,
leder Nord-Trøndelag Bondelag