- Vi har ikke senket ambisjonsnivået

- Årets jordbruksoppgjør bringer oss framover, men det er mye å ta fatt i videre. For meg er det svært viktig at næringa holder sammen, og at vi makter å samle oss bak offensive krav til politikerne.

Det sa Lars Petter Bartnes i sin tale til årsmøtet i Norges Bondelag, som startet på Lillehammer onsdag, med blant andre landbruks- og matminister Sylvi Listhaug i salen fra starten av møtet.

For nordtrønderen Bartnes var det første gang han sto på talerstolen på Bondetinget som bondelagsleder, etter at han ble valgt som leder på  fjorårets årsmøte.

Ros som forhandlingsleder

Han fikk mye ros for sin innsats som forhandlingsleder for jordbruket. Første nestleder Kristin Ianssen sa at forhandlingene hadde vært vanskelige, men at "førstereisgutten" hadde vært svært stødig og opptrådt med stor kløkt og autoritet. 

I etterkant har det vært diskusjon om det var rett  inngå avtale, og om omleggingen av lammetilskudd. Statsråden har også vært ute og tatt Norges Bondelag til inntekt for den omlegginga som ble gjort i fjorårets oppgjør.

- Årets avtalen betyr ikke at vi har senket ambisjonsnivået. Vi har heller ikke gått god for Regjeringas landbrukspolitikk, slik vår avtalepart prøver å framstille det.

- Dette er derimot så langt vi kom i år. Bondelagets oppgave er å hente ut det maksimale av den gjeldende politiske sammensetningen på Stortinget. I år mener vi at det innebar å inngå en avtale med Regjeringa, sa han.

Bartnes mente at jordbruket ikke kom langt nok i å kompensere for driftsulempene for små og mellomstore bruk, og at hovedutfordringen med årets avtale er mangelen på budsjettmidler.

- En av Norges Bondelags fremste oppgaver framover vil være å jobbe for å redusere og kompensere for effekten av de strukturelle grep som Regjeringa innførte i 2014, sa Bartnes.

Lammetilskuddet krevende

Bondelagets leder tok også for seg kritikken som er kommet etter omleggingen av kvalitetstilskuddet for lammeslakt. Han tok selvkritikk for prosssen i forkant, det samme gjorde generalsekretær Per Skorge.

- Jeg beklager at det i forkant ikke ble lagt opp til en god drøfting av omleggingsmodell, og at omleggingen har den konsekvens at produsenter som legger ned produksjonen vil tape et tilskudd, sa Bartnes.

Tilskuddet ble også tema under debatten, med til dels sterk kritikk mot Bondelaget.

Anne Randi Gorseth Vie fra Grong gikk i rette med kritkerne, og sa at det ikke var greit når ordbruk og retorikk går over alle støvleskaft, og nærmer seg sjitkasting, spesielt på sosiale medier.

- Vi risikerer at vi ikke blir tatt på alvor, at omdømmet svekkes og at folk ikke tør ta på seg verv i organisasjonen. Vi er små og få, og dette har vi ikke tråd til. Vi trenger en felles front, ha respekt for hverandre, og gjøre det vi kan for å spille hverandre god, sa Vie.

Bartnes oppsummerte debatten slik: - Denne prosessen, eller mangel på proesses, står ikke til noen særlig karakter. Det er en sak vi skal lære av.

Fjerner bærebjelkene

Lars Petter Bartnes gjorde det i sin tale klart at Bondelaget og regjeringa har forskjellig syn på hvordan målet om økt matproduksjon skal nås.

- Norges Bondelag vil utnytte arealgrunnlaget i hele landet på mangfoldet av gårdsbruk, Regjeringa vil sentralisere til noen få områder med store bruk og husdyrhold løsrevet fra arealgrunnlaget, sa han.

Høyre og Erna Solberg gikk til valg på slagordet "Nye ideer og bedre løsninger". Men på felt etter felt ser nye løsninger ut til å bety mer vekt på individtet foran fellesskapet, og dette kalles mer "robuste", påpekte Bartnes.

- Innenfor vår sektor kan det virke som at de nye ideene er å fjerne bærebjelkene som norsk landbruk er tufta på. Redusert tollbeskyttelse, et ubalansert varemarked og et eiendomsmarked uten styring, er ikke ”bedre løsninger”. Tvert imot vil det svekke vår mulighet til å levere på målet om økt norsk matproduksjon, sa han.

Trygg mat

Lars Petter Bartnes tok også for seg matpolitikken, som handler om folkehelse, mattrygghet og beredskap, om kvalitet og mangfold - og om hvordan landet vårt skal se ut.

- Trygg mat og høy dyrevelferd er viktige mål i landbrukspolitikken. Det mener også flertallet av det norske folk, sa han, og viste til en undersøkelse fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

 - God plante- og dyrehelse er en grunnpilar i produksjonen av kvalitetsmat, og gir en stor folkehelsegevinst. Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i husdyrholdet sitt. Resultatet er at norsk husdyrhold bidrar med lav risiko for smitte av antibiotikaresistente bakterier. Dette er en posisjon vi fortsatt skal være i, sa han.

Mens regjeringa ønsker en mest mulig kostnadseffektiv matproduksjon og tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk, mener Bartnes at dette er helt feil retning.

- God landbrukspolitikk er effektiv distriktspolitikk, sa han, og viste til de enorme ringvirkningene av landbrukspolitikken.

Overføringer på 14 milliarder kroner gir 40 milliarder i omsetning på primærleddet. Dette er i sin tur grunnlag for en samla produksjonsverdi i norsk matindustri på 140 milliarder kroner. I tillegg er landbruket grunnlag for en offensiv turistnæring og sysselsetting i næringene som leverer til landbruket.

- Bra utbytte og effektiv bruk av fellesskapets midler – spør du meg! sa Bartnes.

Klima-satsing

Lars Petter Bartnes sa at klimaendringer er vår tids største utfordring, og den viktigste saken å finne løsninger på. Verden trenger mer mat, og bondens arbeid blir enda viktigere.

- Den røde tråden er økt matproduksjon på norske ressurser, produsert på en bærekraftig måte som gir trygg mat til alle, sa Bartnes, som også nevnte satsinga på Mære landbruksskole.

- Politisk satsing og bred jobbing over flere år med å koble ulike forsknings- og utviklingsmiljø, begynner å gi resultater. Snart kan vi produsere norske grønnskaker hele året. Mære landbruksskole tester ut en varmelagerteknologi som kan bidra til å redusere energibehovet i norske veksthus med 80 prosent.Samtidig øker produksjonen og klimagassutslippene blir redusert, sa Bartnes.

Les mer: Hele talen til Lars Petter Bartnes