Utviklingen av antibiotikaresistens vil over tid kunne redusere de medisinske mulighetene på dramatisk vis. Det som i dag blir betraktet som forholdsvis uskyldige sykdommer og som lett behandles, kan bli lidelser med dødelig utgang.

I Norge har vi en veldig gunstig situasjon med svært lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier. Det er en situasjonsom ikke har kommet av seg selv, og en tilstand det er vel verdt å ta vare på!

Problemet med antibiotikaresistente bakterier øker proporsjonalt med forbruket av antibiotika. Hvis vi sammenligner oss med andre land i Europa, viser tall fra den europeiske medisinorganisasjonen at Norge er i en egen klasse når det gjelder bruk av antibiotika i husdyrholdet. Forbruket av antibiotika i andre europeiske land er 2 til 30 ganger høyere pr. kilo husdyr enn i Norge. Danmark bruker fire ganger så mye, og Spania mer enn tjue ganger så mye antibiotika per kilo husdyr som Norge.

Det er flere årsaker til at situasjonen er gunstig på dette området i Norge.

Norsk landbruk har en god tradisjon med å forebygge og utrydde sykdommer, framfor å leve med dem. En rekke smittsomme dyresjukdommer som er vanlige i andre land har vi aldri hatt, og andre har blitt utryddet gjennom egne bekjempelsesprogrammer på nasjonalt plan. Dette gjør at vi bruker mindre antibiotika.

Mønsteret for bruk av antibiotika er også gunstigere i Norge, hvor vi gjennomgående behandler enkeltdyr og ikke hele flokker med dyr. Mens andre land bruker antibiotika forebyggende, bruker vi det kun til behandling når det er nødvendig, og kun etter foreskriving fra veterinær.

Norge har en streng antibiotikaforvaltning. Antibiotika kan ikke kjøpes fritt, men må skrives ut av kvalifisert helsepersonell. Dette gjelder også innenfor husdyrholdet. Det har vært – og er – et godt og tillitsfullt samarbeid mellom bøndene og veterinærene, slik at dyras helse, ve og vel alltid er høyt prioritert. Dette er med og sikrer bruk av antibiotika kun i tråd med sykdomsdiagnosen.

Norge har også et meget godt kontrollsystem, men Matilsynet i spissen. Matproduksjonen kontrolleres fra unnfangelse til slakting.

Norge har også en del andre fordeler. Sammenlignet med andre land har vi forholdsvis små gårder med lite dyr, og gårdene ligger spredt. Dette gir mindre smittepress.

Det har vært lite import av levende dyr til Norge. Innførsel av levende dyr representerer størst risiko for å få inn sykdommer og resistente bakterier som vi i dag ikke har i det norske husdyrholdet.

I dag blir det nesten ikke importert avlsdyr til Norge. Unntaket er kylling, og i den siste tida har det vært fokus på antiresistente bakterier i kylling. Resistensen i kylling skyldes smitte via importerte avlsdyr. For å hindre innførsel av slik smitte, stilles det krav om at avlsdyr som skal importeres til Norge, ikke har vært antibiotikabehandlet. Fjørfebransjen har laget en handlingsplan mot antibiotikaresistens. Vårt mål er å utrydde den antibiotikaresistente bakterien i kyllingproduksjonen.

Gjennom mange år er det avlet bevisst på gode helseegenskaper. I avlsarbeidet på NRF kua, er motstandsdyktighet mot vanlige sykdommer på ku med som en del av avlsmålet. Dette har vært med på å redusere antibiotikaforbruket i melkeproduksjonen i Norge.

For bonden betyr friske dyr bedre økonomi og sparte utgifter. For samfunnet betyr det mindre risiko for utvikling og spredning av antibiotikaresistente bakterier.

Det er i høyeste grad i vår egen interesse at vi klarer å holde forekomsten av antibiotikaresistente bakterier på et så lavt nivå som mulig. En del av løsningen ligger i norsk husdyrbruk, og tiltakene som bidrar til den gunstige helsesituasjonen for norske husdyr er verdt å ta vare på!

 

Marit Haugen

Organisasjonssjef Nord-Trøndelag Bondelag