Valgkamp med landbruksduell
Sp og Ap ga signaler om et godt jordbruksoppgjør, og Frp og Høyre slo ring om importvernet. Sånt kan skje når stortingskandidatene i Nord-Trøndelag møtes til årets første valgkamp-debatt - om landbrukspolitikk.
- Jeg etterlyser politikere som er ærlige om hva de vil med norsk landbruk, innledet leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag foran debatten under årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag på Snåsa torsdag.
Og mest ærlig var kanskje Frps Robert Eriksson, som innrømmet at hans parti hadde feilet. Stortingsrepresentanten var tydelig på at Norge må ha et importvern for å få det innenlandske markedet til å fungere.
- Vi er midt inne i en programdebatt, og det vil bli endringer i vårt landbrukspolitiske program for neste periode. Som nordtrønder og Frp-er har det vært mye i vårt program jeg har vært uenig i. Derfor har jeg jobbet for å få endret det jeg har vært uenig i, og jeg er glad for å ha fått gjennomslag for en god del i det nye programmet. Men det gjenstår å se om vi klarer å lande det inn mot landsmøtet, sa Eriksson.
Høyres politikk endret
Debatten samlet alle toppkandidatene ved høstens stortingsvalg unntatt Høyres Ellen Agdestein, som hadde stortingsrepresentant Lars Myraunet som erstatter.
- Jeg har i perioder tidligere kritisert Høyres landbrukspolitikk, og jeg har de siste åra prøvd å påvirke, sa Myraunet, som selv er bonde.
Han mente at Høyres landbrukspolitikk nå begynner å bli realistisk, men medga at det er stor forskjell på Høyres og dagens landbrukspolitikk. Og han var ikke begeistret for den landbrukspolitikk som har vært ført de siste åra. - Vi har ikke greid å produsere mer mat, og vi må se hvordan vi kan klare det, sa Myraunet.
Etter den innledende runden mente ordstyrer John Arne Moen at det var bare å ta lunsj. - Men så er det ikke alle fylker hvor Frp stiller med en toppkandidat som er vokst opp på en liten fjellgård og en Høyre-representant som er bondelagsmedlem, fastslo Moen.
Frp og Høyre vil kutte
Men Frp og Høyre slapp ikke unna kritiske spørsmål. SVs Anne Kolstad spurte Eriksson hvordan bøndene kan få bedre inntekter når Frp vil kutte overføringene med 6 milliarder kroner. Og Høyre, som vil kutte 2 milliarder, klager på at den rødgrønne regjeringa ikke har plusset på nok, påpekte hun.
Marit Arnstad, samferdselsminister og toppkandidat for Sp, mente det var et paradoks at Frp vil stenge grensene for utenlandske lastebiler fordi norsk lastebilnæring blir utkonkurrert.
- Men når det gjelder jordbruket, vil dere fjerne tollvernet, fjerne alle hindringer og slippe jordbruket ut på dypt vann og si at dere kan ta den prisen dere vil i markedet. Problemstillingene og utfordringene er ganske så parallelle, sa Arnstad.
Robert Eriksson sa at han erkjente at Frp hadde skutt litt feil på blinken, og at partiet er i ferd med å endre programmet. - Jeg er tydelig på at vi må ha både importvern og tollvern for å få et innenlandsk marked til å fungere, sa han.
Vil oppfylle mål i landbruksmeldinga
Marit Arnstad var stolt av tollendringa i fjor høst, og beklaget Høyres uttalelser om at partiet vil reversere tollendringa "før de har hengt fra seg frakken i Landbruksdepartemenet". Hun kritiserte også Høyres utenrikspolitiske talskvinne for å ha snakket ned tollendringa i Brussel og dermed svekket norske interesser.
Sp mener det trengs en opptrappingsplan for å redusere inntektsgapet, og det trengs investeringsvirkemidler. Arnstad advarte også mot å sette ulike grupper i landbruket mot hverandre.
- Sp har ett mål for våren: De ambisiøse målene i landbrksmeldinga må omsettes i konkrete virkemidler i jordbruksoppgjøret, sa Marit Arnstad.
Debattleder John Arne Moen spurte Aps Ingvild Kjerkol om hun var enig med Arnstad.
- Jeg håper partene, staten, Bondelaget og Bonde og småbrukarlaget, mener alvor med ambisjonsnivået i landbruksmeldinga, svarte hun.
- Mener du at overføringene til jordbruket må økes? spurte Moen.
- I fjor ble det brudd. Dermed er stemninga lodda. Jeg tror både de som presenterer tilbudet og de som skal forhandle har det klart for seg. Lønnsomheten for melk er mest kritisk, og det må komme noe som tar investeringsutfordringene på alvor, sa Kjerkol.
- Målet i landbruksmeldinga er å øke matproduksjonen med 1 prosent hvert år. Da må vi begynne i år. Vi kan ikke utsette det ett år til, sa Marit Arnstad.
Venstres Andre Skjelstad mente det var freidig av Arnstad å si at i år skal alt bli så mye bedre.
- Hvorfor har det ikke kommet sju år tidligere. Vi har hatt åtte år med rødgrønt, og avgangen i melkeproduksjonen har aldri vært så stor som nå.
Arnstad sa det var oposisjonens privilegium å kritisere regjeringa, og legge skylda for nedlegging av bruk på denne. - Men jeg har i det minste ikke en landbruksminister som ga næringa flere minustilbud, Andre. Og Robert, som utfordrer oss på enkelttiltak, ja, det første og enkleste tiltaket er ikke å kutte overføringen til landbruket med sju milliarder kroner som du ville gjøre i fjor, og som du stemte for i Stortinget, sa Arnstad.
Vil fjerne jordbruksoppgjøret
Frp går inn for å fjerne jordbruksoppgjøret, mens Høyre vil beholde det, men flytte det til høsten og behandlingen av statsbudsjettet.
Robert Eriksson mente at jordbruksoppgjøret kan fjernes fordi det er feil at ei næring skal ha rett til å forhandle direkte med staten. Han sa det var rett å gi støtte slik at norsk landbruk får like vilkår som konkurrerende land. Men denne støtten skal gis over statsbudsjettet, og mer av bondens inntekt skal tas ut i markedet, mente Eriksson.
Han ville også fjerne konsesjonssgrenser og andre produksjonsbegrensninger. - Det kan ikke være sånn at staten skal bestemme hvor mye du skal produsere, hvem du skal levere til og til hvilken pris, sa han.
Marit Arnstad mente det var helt feil både å fjerne og å flytte jordbruksoppgjøret. Hun påpekte at flytting vil føre til at jordbruket settes opp mot viktige poster på statsbudsjettet. I stedet bør oppgjøret skje på våren, samtidig som andre forhandler om lønns- og arbeidsvilkår.
KrFs Johann Fossan påpekte at overføringene til jordbruket i Norge bare utgjør 2.600 kroner pr år pr innbygger. - Norsk landbruk er ikke dyrt. Hva bruker vi på aluminiumsindustrien?
Også Lars Myraunet rådet bøndene til å se på hvor store subsidier som går til andre næringer. - Mange tror at bare bønder blri subsidiert, men mange andre blir det i minst like stor grad, sa han.
Ingvild Kjerkol avsluttet med å vise til de gamle plakatene som henger rundt om på Ap-kontorer: "By og land, hand i hand". - Det er all grunn til å ta opp den ambisjonen igjen med den sentraliseringen vi nå ser, sa Aps toppkandidat, som gjorde det klart at Ap går til valg på å gjennomføre landbruksmeldinga der hovedmålet er økt matproduksjon.
