Utvalg sier ja til fortsatt pelsdyr
Flertallet i et regjeringsoppnevnt utvalg går inn for ei bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringa. Et mindretall i utvalget ønsker en styrt avvikling.
Utvalget som har vurdert pelsdyrnæringas framtid, overrakte mandag fram sin rapport til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Et flertall på fem personer mener at dagens velferdsutfordringer er overkommelige, og at velferden for pelsdyr vil være ivaretatt dersom regelverket etterleves. Flertallet mener Mattilsynet må reagerer raskt og hensiktsmessig når alvorlige brudd på regelverket avdekkes.
Et mindretall på tre mener næringa må avvikles, og begrunner dette med dyrevelferd. Mindretallet mener det er stor usikkerhet om reven og minkens behov blir ivaretatt i nettingbur, og at forsiktighetsprinsippet i dyrevelferdsloven må komme dyrene til gode.
Dyrevelferd
Leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag er sterkt opptatt av dyrevelferd, og mener i likhet med utvalget at det må stilles klare krav til næringa om den skal fortsette.
- Flertallet går inn for en bærekraftig utvikling. Men da kan vi ikke ha flere tilbakefall i næringa. Flertallet i utvalget svarer på utfordringene med dyrevelferd gjennom konkrete forslag, sier Asbjørn Helland.
Han håper både rapporten og høringsrunden vil få alle fakta på bordet, og at det blir en god høringsrunde der alle involverte får uttale seg.
Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag sier at rapporten fra pelsdyrutvalget viser at næringa har gjort forbedringer. - Samtidig gir utvalget klare råd til nye forbedringer. Jeg mener at den faglige gjennomgangen vil bidra til å styrke pelsdyrnæringas legitimitet, sier han.
Fortsatt utfordringer
Pelsdyrutvalget konkluderer med at det fortsatt er velferdsutfordringer i dagens pelsdyrhold. For rev og mink gjelder dette muligheten til utforskning og variert aktivitet. Det er også utfordringer knyttet til pelsdyrenes tillitsfullhet overfor menensker.
Utvalget er også bekymret for store, overvektige blårev og problemene med hold av minkvalper i større grupper.
For å styrke næringens legitimitet, foreslås følgende forbedringer i velferden:
- Forskning på alternative oppholdsenheter for rev og mink eller et supplement til dagens oppholdsenhet, som gir større muligheter for å kunne utøve atferd som er viktig for dyrene
- Felles nordisk samarbeid mellom næring og forskningsinstitusjonene
- Styrke/systematisere avlsarbeidet på rev og mink for å oppnå mer tillitsfulle dyr
- Ta i bruk velferdsvurderinger for jevnlig å dokumentere dyrevelferden
- Bedre system for dokumentasjon av drift og velferd ved å innføre bruk av elektronisk journalsystem
- Fortgang i forsknings- og utviklingsarbeid for økt dyrevelferd ved å bevilge mer offentlige midler til forskning som vil resultere i dokumenterte velferdsforbedrende tiltak
Det er i dag 277 pelsdyrfarmer i Norge, med 350 årsverk i primærproduksjonen. Årlig omsetning varierer mellom 207 og 485 millioner kroner.
Utvalgsleder Anne Karin Hamre sa under presentasjonen at dette er ei distriktsnæring, som med noen unntak, består av mange små enheter som utfyller annen landbruksnæring.
Hun opplyste også at rømte pelsdyr kan gjøre stor skade i naturen. Siden 2000 er om lag 18.000 pelsdyr sluppet ut av dyrevernere. Etter fanging er fortsatt 2.500 på rømmen. Av dyr som har rømt av andre årsaker, som naturskade, er 470 på rømmen etter innfanging.
- Vi har brukt mye tid på å diskutere mots
tanden mot pelsdyrhold og de etiske spørsmål, sa Anne Karin Hamre.
Skal næringa fortsatt ha legitimitet, må den finne et system for å måle tilstand og utvikling over tid.
- Tilsyn avdekker for mange regelbrudd. Utvalget opplever at Mattilsynet ikke sanksjonerer mot aktører som begår brudd, sa hun.
Erstatningsansvar
Utvalget har også diskutert styrt avvikling, som var andre del av mandatet. Mulighetene til å omstille seg vil variere, ettersom over halvparten av pelsdyrholderne ikke disponerer eget areal utover spredearel.
Ved styrt avvikling tyder mye på at oppdretterne må gis kompensasjon. Det pågår nå en rettssak i Den europeiske menneskerettighetsdomstol om dette.
Hvis Norge avviklet pelsdyrholdet, har det også vært drøftet om myndighetene da kunne innføre forbud mot innførsel og omsetning av pels. Her har utvalget konkludert med at dette trolig vil være i strid med EØS-avtalen.
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug tok imot rapporten, og var glad for å få faktabasert informasjon. Rapporten skal nå ut på høring.
- Om det blir bærekraftig utvikling eller styrt avvikling, er spørsmål vi nå utreder videre, sa Listhaug.
