Stor press for å oppnå jordbruksavtale

- Vi må ha offensive interesser på vegne av bonden, sa Ianssen da hun innledet til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag før helga.

Hun sa det var en spesiell situasjon i fjor vår, da regjeringen, KrF og Venstre endret på statens tilbud før det gikk til Stortinget.

- Det forventes i år at tilbudet fra staten er i tråd med føringene fra Stortinget, og at vi klarer å komme fram til en avtale. Jeg føler det ligger et stort press på oss, men det ligger jammen et stort press på den andre sida også, sa Ianssen.

Ifølge FNs klimarapport vil avlingene gå ned med 2 prosent hvert tiår framover, mens etterspørselen etter mat øker med 14 prosent. - Her vil norsk landbruk så opp og ta ansvar. Norsk matproduksjon er en del av løsninga, sa Ianssen.

På Stortinget er det bred enighet om at norsk sjølforsyning må økes i takt med befolkningsveksten.

- For oss er det helt innlysende at det da må dreie seg om norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Vi øker ikke sjølforsyninga med å basere oss på importerte fôrråvarer, sa hun.

Kvalitetsbetaling for korn

Trond Hodne, styremedlem i fylkeslaget, sa at forhandlingene handler om å balansere de ulike interessene. Han var glad for at det nå var tatt tak i Nord-Trøndelags forslag fra i fjor om å øke kvalitetsbetalinga for korn.

Kristin Ianssen var enig i at kvalitetsbetaling for korn kan forsterkes. Det kan skje over jordbruksavtalen, men korn- og kraftfôrindustrien kan også gjøre noe selv.

- Det kan tas inn gjennom kraftôrkjøper. Da må det være vilje til å betale. Eller det kan tas over budsjett. Prisnedskriving har vært et viktig virkemiddel, som jeg håper vi fortsatt kan bruke. Men det er også andre måter, som grunntilskudd og arealtilskudd, sa Ianssen.

Prisnedskriving betyr at prisen på norsk korn som brukes i kraftfôrproduksjonen, reduseres på veien mellom bonden og fabrikken. En reduksjon på 1 øre pr kilo utgjør 11 millioner kroner i jordbruksavtalen.

Skryt for håndtering av LA-MRSA

Kristin Ianssen var for øvrig imponert over måten nordtrønderne har håndtert LA-MRSA, og kalte det forbilledlig.

- Jeg vil berømme jobben som er gjort i Nord-Trøndelag. Den er et forbilde for andre områder som får slike utfordringer, sa Ianssen.

Også landbruksdirektør Kirsten Indgjerd Værdal hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag var raus med skryt til alle involverte.

- Jeg føler veldig sterkt for de bøndene som er rammet, og jeg vil skryte av dem som har stått fram. Dere skal være glade dere har talspersoner som Asbjørn Helland og Tor Henrik Jule. De har gjort en helt fantastisk jobb, sa Værdal.

Tor Henrik Jule er leder i Norsvin Trøndelag, og han var til stede som gjest under årsmøtet. Han var opptatt av hvem som blir sittende igjen med regninga, når utslakting og sanering er foretatt.

- Dette er noe vi gjør for folkehelsa, og da må regninga sendes Bent Høie, ikke grisebøndene, sa Jule.

Han var ikke fornøyd med høringsutkastet til ny erstatningsordning, der det står at bøndene selv må dekke driftstapet det første året via sin egen forsikring.

- Men hvem betalere forsikringspremien, og hvem blir sittende igjen med regninga? spurte Jule.

Leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag tok også opp erstatningsspørsmålet i sin tale til årmøtet. Han advarte mot å la svinebøndene ta den økonomiske belastninga.

- Det kan ha betydning for oppslutningen og lojaliteten til saneringer framover. For dette kan skje igjen, sa Helland, som også roste dem som har stått fram i media i denne saken. Audhild Slapgård ble nevnt spesielt. Hun var til stede, og fikk applaus fra årsmøtet.