Regjeringen åpner for AS i landbruket
Regjeringen vedtok fredag en ny forskrift der det åpnes for at aksjeselskap kan eie gårdsbruk – stikk i strid med råd fra både Bondelaget og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
- Dette betyr store endringer i hvem som kan eie gårdsbruk. På sikt vil det føre til at vi fjerner oss fra familielandbruket og går over til et selskapslandbruk, sier leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag.
Han er sterkt kritisk til at landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og regjeringen foretar endringer som har store konsekvenser, uten å gå veien om Stortinget. Forskriften om produksjonstilskudd og avløsertilskudd er vedtatt av Landbruks- og matdepartementet.
- Statsråden vet at hun ikke har flertall for dette i Stortinget. Likevel gjennomfører hun store, landbrukspolitiske endringer, sier Helland.
Går imot flertallet
Også leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag er sterkt kritisk til regjeringens framgangsmåte.
- Når flertallet av fylkesmenn og flere store landbrukskommuner er negative til disse endringene, og regjeringen likevel velger å gjennomføre forslaget, stiller vi spørsmål ved regjeringas evne til å lytte, sier Bartnes.
Han sier at det samme mønsteret avtegner seg i flere saker. Landbruksministeren kommer med forslag som vil gi store endringer for landbruket, uten at konsekvenser tilstrekkelig vurdert eller utredet. Flertallet av høringsinstansene er kritisk til endringene.
- Likevel opprettholder ministeren det opprinnelige forslaget, sier Bartnes, som peker på prosessen rundt dobling av konsesjonsgrensa for kylling og kalkun som nettopp er vedtatt. Han er opptatt av at det samme ikke skal skje med konsesjonsloven for landbrukseiendom som er ute på høring nå.
- Les mer: Mer AS i landbruket
Umulig å drive landbrukspolitikk?
Asbjørn Helland sier at målet med ordningene må være at de er forståelige og kontrollerbare, og de må gi mulighet til å drive landbrukspolitikk.
Gjennom å åpne for at aksjeselskap kan eie og drive gårdsbruk, uten at det står personer bak, blir eierstrukturen uthulet. I dag kan et aksjeselskap drive en gård, men da skal det stå enkeltpersoner som eiere av selskapet – ikke andre aksjeselskap.
- Med endringen som nå er gjort, åpnes det for vertikal integrasjon. Det vil si at butikkjeder som Rema og Norgesgruppen kan kjøpe gårdsbruk og ha kontroll med hele verdikjeden fra jord til butikk. Da går vi bort fra dagens modell med selvstendige og selveiende bønder, og det familiejordbruket vi kjenner, sier Asbjørn Helland.
Han frykter at forskriftsendingen er første ledd i en tretrinnsrakett.
- Først åpnes det for AS. Så blir det problemer med å føre kontroll over enkeltpersoner og aksjeselskap som har parallelle foretak. I tredje fase blir ordningene så kompliserte å kontrollere, at vi mister muligheten til å drive landbrukspolitikk, sier Helland.
Da kan landbruket stå igjen uten mulighet til å ha forskjellige tilskudd, etter hvor i landet du driver, hvor mange dyr du har og hvor stort areal du driver.
Tilknytning til landbrukseiendom
Han er fornøyd med to justeringer som departementet har gjort i forhold til det opprinnelige høringsforslaget:
Departementet har i sin endelige forskrift beholdt kravet om tilknytning til landbrukseiendom som vilkår for å få tilskudd. Dette kravet var tatt bort i høringsforslaget.
Et forslag om at bønder som ikke hadde gjødselplan og sprøytejournal, ikke skulle få areal- og kulturlandskapstilskudd, er også moderert. Nå kan det i stedet bli avkorting i tilskuddet om dette ikke er på plass.
