- Vi i Nord-Trøndelag oppfordrer alle til å finne virkemidler som kan øke lønnsomheten i storfekjøttproduksjonen, sa Borgny Kjølstad Grande. (Foto: Marit Haugen)Hun slo fast at hun trives som bonde og er glad hun tok valget om å bli bonde i 2008. Da hun var i Tanzania for noen år siden, fant hun det beste argumentet for hvorfor vi skal produsere mat i Norge.

- Der traff jeg ei dame som ikke tok det som en selvfølge at hun hadde mat til barna sine og tak over hodet. Rike, velstående Norge har råd til å produsere egen mat. Vi bør ikke ta maten fra ei stadig mer sulten verdensbefolkning, sa Borgny Kjølstad Grande.

Hun påpekte at importvernet er basisen for at vi kan produsere mat i Norge. Det må vi kjempe for og styrke. Også kanaliseringspolitikken må vi holde på. Vi må utnytte den gode jorda til korn, og ha husdyr som nyttiggjør seg gresset og beite.

- Vi må ta i bruk landet som best vi kan og produsere norsk mat på norske ressurser. Med gjengroing og frafall fra næringa er ikke det noen selvfølge. Det må gjøres en jobb. 20 prosent underdekning på storfe, og fare for lite melk, bekymrer oss i Nord-Trøndelag. Økt import er ikke noe vi som næring er tjent med. Når importkanalene først er åpnet, er det erfaringsmessig vanskelig å stenge de igjen, sa hun.

Borgny Kjølstad Grande er bekymret for at bøndene ikke skal klare å holde lovnaden om å produsere mer mat.

- Både jeg og bonden i Tanzania må produsere egen mat til egen befolkning. Det er ei langsiktig og bærekraftig utvikling for et land i en stadig skiftende verden som preges av uro innen økonomi og styresett. Gi oss rammevilkår, så skal vi produsere norsk mat, sa hun.