Landbruket ved en skillevei
De store skillelinjene i landbrukspolitikken ble tydelige da landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og stortingsrepresentant Lars Myraunet fra Høyre møttes til duell på Reehaugen i Skogn mandag kveld.
Mest oppsikt vakte det kanskje at Lars Myraunet sa at Høyres forslag om å kutte 1,5 milliarder i jordbruksoverføringene, ikke skal skje over natta - men over en 10-årsperiode.
- Du stemte for kutt, og hadde Høyre fått flertall, ville det blitt kutt fra 1. januar. Jeg synes det er rart at du mener vi skal leke politikk i det norske storting. Det er klart vi må ta forslag som fremmes der på alvor, sa Trygve Slagsvold Vedum.
Kutt i overføringene, redusert tollvern, inntektstutvikling og struktur ble hovedtema i duellen, som ble arrangert av Nord-Trøndelag Høyre og Senterpartiet i Nord-Trøndelag. Bondelagets fylkesleder Asbjørn Helland var møteleder.
Enorme skillelinjer
Trygve Slagsvold Vedum sa at skillelinjene er enormt store i spørsmålet om budsjettstøtte.
- To av partiene går for kutt til næringa. Høyre vil kutte med 1,5 milliarder, og Frp med 5,5 milliarder. Vi må være villige til å bruke mer penger på landbruket for å øke matproduksjonen, ikke mindre, sa Vedum.
Statsråden sa at det det i dag brukes 15 milliarder kroner i overføringer, og Høyre vil kutte 1,5 av disse. Slike kutt er ikke foreslått på noen andre områder. Hvorfor er det bare på matproduksjon Høyre vil kutte? spurte Vedum.
- Nord-Trøndelag Høyre burde gjøre opprør når dere ser hvor viktig landbruket er for Nord-Trøndelag, sa Trygve Slagsvold Vedum.
Også bonde og lokalpolitiker for Sp, Alf Magnar Reberg, tok fatt i Høyres kutt, og sa at disse utgjør 139 millioner kroner mindre til nordtrøndersk landbruk. Frps kutt utgjør 865 millioner mindre.
- Noen snakker om en blåblå regjering. Hvor langt er Høyre med på Frps reduksjon i overføringene til landbruket? Det kan være greit å vite før valget, sa Reberg, som ikke fikk noe svar på dette spørsmålet.
Vil reversere ostetollen
Høyre måte også svare for Svein Flåttens uttalelser om at tollendringen skal reverseres om Høyre kommer i regjering. Trygve Slagsvold Vedum sa at tollendringen var helt riktig og viktig, og uten den kunne melkebøndene ikke ha fått 23 øre mer for melka i årets jordbruksoppgjør.
- Skal vi ha et landbruk i Norge, må de som produserer mat få betalt for det, sa ministeren.
Han gikk i rette med Høyre som både i Brussel og England har snakket ned tollendringa, og ikke forsvart norske interesser.
- Min jobb er å stå opp for industriarbeideren i Norge, bonden i Norge og innbyggerne i Nord-Trøndelag. Jeg skjønner at danskene ble sinte, for de vil ha produksjonen der. Men det er uforståelig at Høyre er mer opptatt av næringsmiddelarbeideren i Danmark enn i Nord-Trøndelag, sa Vedum.
Lars Myraunet sa at det står i Høyres program at partiet ønsker tollvern. - Det Svein Flåtten har sagt, er at hvis vi tilbakefører tollen, skal det kompenseres.
Satser på heltidsbonden
Myraunet gjorde det klart at Høyre vil prioritere heltidsbøndene som driver større bruk.
- Mange driver melkeproduksjon i nedslitte fjøs med 20 kyr. Vi tror ikke disse blir viderført. Det er ingen vits i å ha robot for 20 kyr. Vi må opp i 50-60 kyr. Det er ingen katastrofe. Vi får ikke ungdom til å ta over små bruk, sa han.
Vedum sa at det hørtes fint ut at Høyre vil prioritere heltidsbonden.
- Men hvem tjente mest på tollendringen? De som produserer 50.000 liter eller 400.000 liter. De største selvfølgelig. De grepene jeg har gjort, har virkelig gagnet de største melkedprodusentene. Hvem stemte imot? Jo, Lars Myraunet, sa han.
Trine Vaag, bonde på Snåsa og styremedlem i Norges Bondelag, sa hun ble provosert over at Høyre vil satse på dem med 50-60 kyr. Mange steder i Norge vil det bli vanskelig å drive, fordi lønnsomheten i de store fjøsene er avhengig av hvor jorda ligger, påpepekte hun.
Oddvar Vignenes fra Hegra sa det ville bli igjen en firedel av alle bruk i Norge med den strukturen Myraunet la opp til. Han spurte hvorfor stoppe på 50-60 kyr? Hva er lønnsomt?
SV-politiker Jostein Trøite sa at det ikke blir landbruk over hele landet med ensidig fokus på heltidsbrukere med 60 melkekyr på hvert bruk.
Myraunet svarte at han ikke mente at alle melkebruk skulle ha 60 kyr.
- I noen tilfeller vil det være en rasjonell enhet. Men jeg er fullstendig klar over at det er omtrent umulig på Vestlandet. Vi må ha flere grupper, og vi vil ha landbruk over hele landet. Men vi vil ikke stritte imot utviklinga. Vi aksepterer den utviklinga som skjer og kommer til å skje.
- Bønder som vil drive lønnsomt, må kunne drive med en størrelse som gjør at det er lønnsomt. Vi vil ha både heltids- og deltidsbrukere. Men de som bidrar aller mest til matforsyninga i årene framover, er de som driver litt større. Vi må ikke ta livet av dem. Men vi kan ha mindre bruk i tillegg, sa Myraunet.
De store mest sårbare
- Den som tror landbruket i Levanger er så konkurransekraftig at det kan konkurrere med landbruket i Sverige og Danmark, må reise dit og se hvor kort vekstsesong vi har sammenlignet med dem.Tas tollen vekk, har vi ikke mulighet til å konkurrere med svensk og dansk landbruk.
- Selv om man får ny regjering, blir ikke Norge varmere og flatere. Norge er det Norge vi har, og skal vi ha matproduksjon og øke den, må vi bruke virkemidler. Da kan vi ikke gradvis redusere tollen og kutte tilskudda, sa Vedum.
- Må ta vare på matjorda
Høyre har vært ute i valgkampen og sagt at jordvern i bynære strøk må vike for boligbygging og annen utbygging. Landbruksministeren syntes det var rart at Høyre ikke ser at matproduksjon må prioriteres.
- Hver gang Erna Solberg blir spurt om matjord, er det IKEA eller boliger som vinner, sa han.
- Høyre er for vern, sa Myraunet, men mente det er situasjoner der jordvern må vike.
- Da må prisen settes på et helt annet nivå enn i dag. Det skal være dyrt å ta dyrkajord. Når storsamfunet må ta jord, må det dyrkes opp et annet sted, sa Myraunet, som mente det må nydyrkes to mål for hvert mål som tas.
Trygve Slagsvold Vedum var skeptisk til dette og til jordavgift. De rikeste som Ikea vil alltid ha råd til å kjøpe ut den beste matjorda, mente han.
- Svært få av våre barn og barnebarn vil si: "Hvorfor sa du ikke ja til et Ikea til?" Mange vil synes det er bra at vi sa nei til å bygge ned matjord, for vi trenger mer mat i 2050, sa landbruks- og matministeren.
