- Landbruk viktig for Nord-Trøndelag

- Derfor er landbruk så viktig at vi som en regional utviklingsaktør setter dette på dagsorden, sa Viken (H).

Temamøtet i fylkestinget er i gang nå, og først ut er seniorrådgiver Gunnar Nossum i Trøndelag forskning og utvikling, som redegjør for behovet for investeringer i landbruket. Utgangspunktet er målet i Trøndersk matmelding om å øke matproduksjonen med 1,5 prosent årlig.

Totalt er investeringsbehovet på mellom 400 og 500 millioner kroner hvert år fra 2015 til 2025. Til sammenligning har investeringene som har vært gjennom BU-systemet i snitt vært på 200 millioner kroner de siste årene.

- Når vi tenker på at det skal skje en stor økning i produksjonen, er en dobling av investeringene ikke så mye, sa Nossum.

- Trenger stimuli

Direktør Ulrik Hammervold i Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag påpekte at landbruket også spiller en rolle i klimapolitikken framover.

- Vi er nødt tenke store tanker om hva landbruket kan bli framover i tid, sa han.

I 2014 ble det bevilget 35,9 millioner korner i tilskudd og stipend til tradisjonelt jord- og hagebruk, og 8,6 millioner til utiklingstiltak og nye næringer.

Følg tematinget her:

Broadcast live streaming video on Ustream

- Investeringslysten er der for å fylle gapet som ble illustrert av Nossum, sa Hammervold.

Rammene for 2015 er foreløpig ukjent. Ifølge forslaget blir det en liten økning, spesielt på bioenergiprogrammet.

- Vi er spent på fordelingsmodellen, og frykter at det innføres en ny modell der Nord-Trøndelag kommer dårligere ut. Men vi håper at vi får gjennomslag for at det må satses der produksjonen er stor, sa Hammervold.

Mål for BU-ordnngen i 2015 er økt effektiviserng og økt satsing på større bruk.

Hammervold sa han tviler på at det er mulig å øke investeringsvolumet med de virkemidler vi har i dag.

-  Lønnsomheten er så marginal at det trengs stimuli for å komme i gang, sa Hammervold.

Musikkvideo fra fjellandbruket

Fylkestinget fikk også se musikkvideoen "Lys i glasan" med Syvende far i huset, som har laget låta for Fjellandbruket.

Se videoen her:

Prosjektet ble presentert av Siv Merethe Gederaas Belbo i prosjektleder Øyvind Skarstads fravær. Han var værfast i Namsskogan etter at E6 ble stengt av flom.

Målet med prosjektet er å øke verdiskapinga med 10 prosent i løpet av 10 år. Investeringene og den økte produksjonen vil gi grunnlag for om lag 20 nye årsverk i de tre kommunene. Det har også vakt oppsikt at OL-vinner Frode Estil er engasjert som motivator og for å gjøre bøndene sprekere og bedre rustet til å møte framtida.

Fylkesråd for regional utvikling, Terje Sørvik, har støttet prosjektet med 450.000 kroner.

- Jeg er fenomenalt glad og stolt av utøverne vi har i fylket i denne viktige næringa. Fjellandbruket er et kjempegodt eksempel på hvordan en litt vill ide kan kobles med det tradisjonelle landbruket, sa Sørvik.

Han mente det var lett å støtte et slikt prosjekt som kan bidra til å nå de målene fylkestinget har satt.

Kunnskapsutvikling

Assisterende landbruksdirektør Anstein Lyngstad innledet om å legge til rette for kunnskapsutvikling og ny teknologi.  Han startet med steinalderen, og viste til at historien vår i stor grad er en landbrukshistorie.

Nyvinninger som melkerobot, rundballpressing, automatisert fôring og avlsarbeid har hatt stor betydning de siste årene, påpekte Lyngstad, som redegjorde for ulike prosjekter som er på gang innen kompetanse og kunnskapsoppbygging.

- Det er et sterkt politisk engasjemtent for landbruket i Nord-Trøndelag, og det har stor betydning for den positive utviklingen i fylket. Vi skal ligge foran i utviklingen, sa Lyngstad.

Asbjørn Helland, leder i Nord-Trøndelag Bondelag, innledet på vegne av næringa. Se egen artikkel her.

Kompetanseløftet

Prosjektleder Anne Grete Rostad i Kompetanseløft trøndersk landbruk orienterte om satsinga, og skrøt av politikerne som har vært villige til å bruke penger på dette. Satsinga er delt  i tre; utdanning, rådgiving og bonden.

- Strategien vår har vært å vise karrieremuligheter, hvilke jobber det er mulig å få, sa Rostad.

Hun mener prosjektet har lyktes med å koble næringa til rekruttering, og det er blitt et sterkere forhold mellom næringa og skolene.

Satsinga på erfaringsgrupper for bønder har også vært svært vellykket. Hele 50 grupper er nå i arbeid. - Det er knallbra, sa Rostad.

Tove Hatling Jystad, leder ved utviklingsavdelinga på Mære landbruksskole, sa at kompenseløftet har betydd mye for Mære og trøndersk landbruk.

Kompetansekafe er ett av tiltakene, og tirsdag var 22 personer samlet på Mære for å høre om klima og miljø. Også når det skal bygges nytt fjøs, er kompetansekafe brukt som arena for å samle ulike aktører - og elever - for å diskutere løsninger.

- Vårt viktigste kompetansetilbud til voksne, er agronom og gartnerutdanninga. Gjennom kompetanseløftet har næringa meldt seg på, og vi har fått utviklet dette tilbudet, sa Jystad.

Debatt

- Vi har oppnådd det vi ønsket, å øke kunnskapsnivået på et viktig område for fylket vårt, sa fylkesråd Terje Sørvik da han oppsummerte dagen og innledet til debatt. Han er fylkets "landbruksminister" som ansvarlig for regional utvikling.

- I Nord-Trøndelag har noen stått opp og gått i fjøset i 1000 år. Oljen fikk vi for 50 år siden. Den vil forsvinne, men mat trenger vi. Det er behov for at noen går i fjøset også de neste 1000 år, sa Gunnar Alstad (Sp).

Dette betinger en tilfredsstillende økonomi for næringa og en investeringspakke, påpekte han.

- Vi må ha driveplikt. Det som dyrkes, må gjennom en dyremage. Men vi ser at antall storfe og sau er på et historisk lavt nivå. Skal antallet fortsatt gå ned, vil det ikke bli bruk for det som dyrkes på jorda i Norge. Derfor må dyretallet opp, og det må lønne seg for den enkelte gårdbruker å gå i fjøset om morgenen, sa han.

Mye av effektivitetsøkningen i landbruket er basert på importert råvarer til kraftfôr, påpekte Jostein Trøite (SV).

- Vekstskiftet som har opprettholdt produksjonsevnen i matjorda, er i fare med spesialisering. Nå må vi få i gang en aksjon for vekstskifte. Vi må få rådgiving og fokus på betydninga av dette, sa han.

Gunnar Viken (H) sa at alle må bidra, både store og små bruk, for å øke produksjonen.

- Kanaliseringspolitikken er veldig viktig. Gårdbrukeren er økonom og gjør det som lønner seg. Balansen er veldig krevende, sa Viken, som ville jobbe internt med å gjøre det lettere å investere, og viste til Finland hvor det ble gitt opptil 50 prosent i tilskudd.

Ola Morten Teigen (Frp) sa at vi må ha et landbruk. Med de oljeinntektene vi har, må vi investere for framtida.