De sterke reaksjonene på statens tilbud i årets forhandlinger viser stor frustrasjon i landbruksnæringa. Norske bønder står klare til å produsere mer, slik som landbruksmeldinga forutsetter, men det avhenger av rammevilkår og inntektsmuligheter. Skal ungdommen ha tro på ei framtid i innen landbruk, må det legges til rette med muligheter til å livnære seg på linje med andre grupper.

Bøndene har ingen streikemuligheter, vi kan ikke streike oss tilbake til forhandlingsbordet eller til mekling. Aksjoner er vår måte å si fra på. Vi valgte aksjoner som i svært liten grad skapte problemer for tredje part.

Men aksjoner var nødvendig for å rope et varsko om at mat blir en knapphetsfaktor i framtida. Aksjonene var samstemt landet over, og ble gjennomført i tre trinn, dette for å sette fokus over en ukes tid. Jeg mener våre medlemmer gjennomførte aksjonene på en bestemt, men verdig måte, og vil takke for det.

Mange utenfor næringa har gitt oss tommelen opp under aksjonene og markeringene som er gjennomført. Vi opplever brei støtte i folket til de legitime krav som stilles, og forståelse for at det nå måtte komme et brudd. I Nord-Trøndelag er landbruk ei stor næring, og forståelsen er tilsvarende stor.

Regjeringa fikk vedtatt sin landbruksmelding i Stortinget som forutsatte større matproduksjon i takt med befolkningsauken, produksjonen skal økes med 20% på 20 år. Under denne regjeringa har folketallet i Norge økt med 7,5 prosent, mens matproduksjonen har økt med 1,5%. Importen av mat øker, hver tredje bonde har sluttet siden årtusenskiftet.

I regjeringas tilbud var det ikke tegn til slik satsing, og vi valgte å bryte før forhandlingene for å markere at vi er uenig i retningen i landbrukspolitikken, vi ville ikke bli gisler for ei utvikling som vi mener er uheldig.

Når bruddet kom før reelle forhandlinger, var det klarert at statens forhandlere ikke hadde mer i ermet. I ettertid har det kommet fram at landbruksministeren hadde forhandlet opp tilbudet fra 400 ml kr til 900ml kr. Det var imidlertid ikke nok for å minske avstanden til andre grupper. Saken har imidlertid en karakter og størrelse som bør avstedkomme en diskusjon om regjeringssamarbeide.

Jeg tror at aksjonene har bevisstgjort både byfolk og bønder om matproduksjonens kår. Men det er også satt fokus på tilliten til det politiske systemet. Skal vi ha tiltro, må ei stortingsmelding være utgangspunkt for reelle politiske tiltak.

Av Asbjørn Helland