KRONIKK: Smørmangel og norsk landbrukspolitikk

Lavkarbo-trenden har ført til større etterspørsel enn vanlig. Tine og norske bønder får skylda for ikke være i stand til å levere. Hvorfor er ikke Tine og norske melkeprodusenter i stand til å levere mer av en vare som det er etterspørsel etter?

Det står i alle fall ikke på viljen til norske bønder. Økt volum betyr økte inntektsmuligheter.  Det trenger vi helt klart.  Vi driver imidlertid en biologisk produksjon som det tar tid å endre på.

Tidligere var produksjonsmålet for melk høyere, faktisk opp mot 1800 millioner liter i året. Da ble det eksportert mer i perioder der vi hadde for mye råstoff innenlands. Nå er produksjonsmålet senka og eksporten redusert tilsvarende. I en situasjon med stabilt salg og produksjon, kan dette gå bra. Vi blir imidlertid svært sårbare og avhengig av import når det oppstår endringer i produksjon og salg. Smørmangelen nå er altså et resultat av en bevist nedtrapping av norsk landbruk og melkeproduksjon spesielt.

I Sverige har det faktisk vært normalt med tomme smørhyller i ukene før jul det siste 5-10 åra. For de som mener reduserte tollsatser og fri import er løsningen når vi får lite av norsk produksjon, bør dette være en tankevekker. Sjøl i dag er det ingen selvfølge at vi i rike Norge kan importere den maten vi mangler. I åra som kommer blir dette forsterka gjennom at behovet for mat øker langt raskere enn produksjonen på verdensbasis. Da vil mat bli makt i langt større grad enn i dag. Eksportland vil bli nødt til å prioritere egen befolkning først. Overskytende vil bli eksportert til de det er strategisk rett å handle med. Det vil nødvendigvis ikke være nok å ha ei stor lommebok for å kunne kjøpe mat.

Det har derfor aldri vært mer riktig å satse på norsk matproduksjon enn i dag. Landbruks- og matmeldinga som kom nå, er heldigvis offensiv i så måte. Der blir det slått fast at vi skal opprettholde dagens sjølforsyningsgrad. Forventa økning i folketallet er på ca 1 prosent per år de neste 20 åra. Da må også norsk matproduksjon øke med 20 prosent i samme periode.

For å nå målet om økt matproduksjon blir det understreka at vi skal ha landbruk over hele landet. Det haster da med tiltak slik at vi reduserer antallet av bønder som velger å slutte hvert år, uten at nye brukere vil videreføre drifta på disse gårdene. Næringa har effektivisert hardere enn noen annen næring de siste 20 åra. Sjøl om bøndene er flink til å ta i bruk ny og mer effektiv teknologi, er det grenser for hvor mye hver enkelt klarer å produsere med de naturgitte forhold vi har.

Vi trenger derfor at flere unge tør å satse på landbruk som er ei næring i vekst. Vi blir mer sårbar dersom alt skal produseres på få enheter i begrensa områder. I dag er det svært krevende å ta over gårder med stor matproduksjon. Unge som er i stand til å takle slike utfordringer, er attraktiv arbeidskraft ellers i samfunnet. Skal vi opprettholde en høg matsikkerhet slik landbruks- og matmeldinga slår fast at vi skal ha, må derfor rammevilkåra for å drive landbruk bli bedre slik at ungdom ser ei framtid i næringa.  

 Det blir ofte sagt at vi får det vi betaler for. Det gjelder også norsk landbruk. Det er bare et par land i Europa som bruker mindre av inntekta si på mat enn her i landet. Norske bønder vil gjerne sikre gode råvarer til norsk næringsmiddelindustri og i neste omgang alle forbrukerne her i landet. Dersom vi får lov til å fortsette med matproduksjon over hele landet, vil vi i tillegg opprettholde et vakkert og variert kulturlandskap. Landbruket vil da også  bidra til bosetting og levende lokalsamfunn i distrikta.

Vi i Nord Trøndelag Bondelag er fornøyd med målsettinga om økt norsk produksjon. Skal vi redusere risikoen for at forbrukerne skal oppleve tomme butikkhyller i åra som kommer, haster det med tiltak for å stimulere til økt produksjon. For de 35.000 som arbeider i norsk næringsmiddelindustri er dette også avgjørende.    

Vi vet at folk flest vil ha god norsk mat.  At forbrukerne får en stor næringsmiddelindustri, kulturlandskap og levende lokalsamfunn med på kjøpet, er ikke akkurat noen ulempe. Gi oss derfor betingelser som gjør det mulig å produsere mer mat i et høgkostland som Norge.  

Vi vil fremdeles produsere maten din, og det på en slik måte at du alltid har nok god og trygg mat!

Av: Johan Kristian Daling, styremedlem i Nord-Trøndelag Bondelag