Medisinen som foreskrives er å slippe bonden fri, hva er nå det da?

Jeg er enig i at den knappe mengden matjord sammen med klima og lønnsnivå gjør at norsk landbruk aldri kan konkurrere på pris, og vil være avhengig av statlige overføringer og importvern i overskuelig fremtid.  Hvorfor foreslår da Høyre å redusere tollvernet og redusere overføringene?

De fleste land har tollvern for å ivareta og sikre sin egen matproduksjon. Målet med tollvernet er å sikre nasjonal produksjon ved å utjevne forskjeller i kostnader. EU har sterkere beskyttelse mot import fra land utenfor EU med lavere kostnadsnivå enn det importvernet Norge har. 68 prosent av Norges totale import av matvarer kommer fra EU. Importen har økt fra 6,6 mrd kroner i 1992 til 27,1 mrd kroner i 2011, en økning på 411 prosent.  Den tollfrie ostekvoten inn til Norge er på 7200 tonn, dette tilsvarer 10 prosent av norsk forbruk eller 510 gjennomsnittlige melkebruk. For hvert tusen tonn importen av ost øker, fjernes grunnlaget for produksjon av melk på 70 norske melkebruk.

Overgangen fra krone- til %-toll på faste oster som ble gjennomført i høst, sikrer et importvern for nesten halvparten av den norske melkeproduksjonen. En reversering av dette slik Høyre har sagt de vil gjennomføre om de kommer i Regjering er ikke svaret for norsk landbruk.

Jeg er enig i at matvareprisene ikke har økt i takt med kostnadsutviklingen, men jeg tror ikke Høyres forslag om et redusert importvern kan sikre priser i takt med kostnadsutviklingen.

Jeg er enig i at vi ikke vil ha et landskap som det vi ser i Härjedalen med bare skog og fraflyttede gårdsbruk.  I Nord-Trøndelag er hver 5. arbeidsplass knyttet direkte eller indirekte til landbruk og hver 10. bedrift i Norge er en landbruksbedrift.  Jeg tror ikke Høyres forlag om å redusere overføringene med 1,4 mrd, slik de foreslo i fjorårets jordbruksoppgjør, bidrar til å opprettholde landbruket i Nord-Trøndelag.

Ørsjødal er bekymret for at utvalget av norske varer ikke kommer til butikkene. Den samvirkebaserte matvareindustrien tilbyr mer enn 3500 produkter, og årlig lanseres mer enn 150 nye produkter. Verdikjeden for mat har gjennomgått vesentlig endringer det siste tiåret og dagligvarekjedenes kontroll har økt. Dagligvarehandelen er nå sterkt konsentrert. Avgjørelsen om hva som skal være i butikkhyllene i norske dagligvarebutikker tas nå i realiteten av en håndfull personer. Kjedene har kontroll over grossistleddet og distribusjon og gjennom oppkjøp av industri og kjedenes egne merkevarer. Matkjedeutvalget har pekt på at dette er en negativ utvikling og anbefaler blant annet at det utarbeides en ny lov om forhandlinger og god handelsskikk. Vi løser ikke dette med at bonden blir friere.  

Jeg er enig i at befolkningsvekst og klimaendringer vil gjøre matproduksjonen til en global utfordring.  Norge har en lav selvforsyningsgrad for mat på under 50 prosent. Landbruks- og matpolitikken handler både om nasjonal matproduksjon, siker matforsyning og hvor og hvordan matproduksjonen foregår.

Det blir ikke mer mat i Norge med Høyres forslag til endringer i landbrukspolitikken. Norsk matproduksjon er avhengig av en aktiv politikk og stabile rammebetingelser i form av importvern, markedsregulering, jordvern og bærekraftig økonomi.

Det er meget positivt at Ørsjødal tar opp saken. Jeg har tro på at Høyrepolitikerne i vårt fylke vil følge opp landbrukets situasjon inn i eget parti, og prøve å påvirke partiprogrammet og den praktiske politikken som utøves. Det er en lang veg å gå, men jeg håper dere lykkes.

 

Av: Asbjørn Helland, leder i Nord-Trøndelag Bondelag