Invester i landbruksprodukt! Det er den klare meldingen i Financial Times og fra USAs president Barack Obama. Matvarer har vært ett av de beste investeringsobjektene de siste fem årene, melder Financial Times. Obama ber nå sine ministre investere i svinekjøtt, lam, kylling og fisk, som skal lagres i en matvarebank.

Tørken i USA er sterkt medvirkende til at Obama velger denne formen for beredskap. Land som Kina, India, Sør-Korea og Saudi-Arabia har de siste årene kjøpt opp matjord i andre deler av verden for å sikre mat til egne innbyggere. Russland med flere innførte eksportrestriksjoner når kornavlingene sviktet. Dette illustrerer hvordan ulike land tenker nasjonal sikkerhet og beredskap på mat, og hvor sårbart det er å basere basisbehov som mat på importerte varer.

Importen fordoblet
Allerede i dag importerer Norge over 50 prosent av maten. Siden år 2000 er importen av landbruksvarer til Norge fordoblet. Fra 1990 har folketallet økt med 750.000, mens matproduksjonen er uendret. Det økte matbehovet er dekket opp med import.

Politikerne har gjennom den ferske mat- og landbruksmeldinga vedtatt å øke produksjonen i takt med befolkningsveksten. Da må forholdene legges til rette for det. Som på andre viktige samfunnsområder, for eksempel energi og samferdsel, har vi tatt ulike politiske grep for å sikre en nasjonal produksjon og tjenester. Tollvern er et slikt legitimt virkemiddel som de fleste land i verden tar i bruk for å sikre viktige basisvarer for innbyggerne sine.

Dagens tollregime ble etablert i 1995. Gjennom WTO-avtalen (Verdens Handelsorganisasjon) fikk de 153 medlemslandene mulighet til å velge mellom å regne ut tollen i faste kroner eller som prosent av verdien på varen. Norge valgte da kronetoll, som ga best vern på det tidspunktet. Men tidene har forandret seg. Som følge av prisutvikling over mange år, og tollsatser i faste kronebeløp, fungerer importvernet dårlig.

Regjeringa sitter med nøkkelen til å forandre dette gjennom et tiltak som vi har forhandlet oss frem til i WTO-forhandlignene og som er fullt legitimt. De kan velge å endre systemet fra kronetoll til prosenttoll. Det vil si at tollen blir regnet ut på basis av prosent av importprisen, i stede for et fast kronebeløp. På den måten kan tollen følge den naturlige prisstigingen, og ikke være fastlåst i utdaterte priser. Dette er fullt mulig gjennom WTO-avtalen. Stortinget har til og med slått fast at Norge skal bruke den typen tollvern som gir best vern. For mange produkt er det nettopp prosenttoll. Derfor bør Regjeringa benytte sjansen i høstens budsjett til å legge om til prosenttoll og etablere en fleksibel og aktiv bruk av tollvernet framover.

Ingen kobling mellom fisk og landbruk
Fisk og landbruk ble forhandlet separat i WTO. Fisk hører inn under industriprodukt, landbruk ender egne landbruksforhandlinger. Det er ingen koblinger mellom disse produktene. Overgangen fra krone- til prosenttoll er nedfelt i WTO-avtalen og er derfor helt legitimt. Norge har allerede gitt store innrømmelser på landbruksområdet, bla. i form av importkvoter fra EU, for å få muligheten til bruke det tollvernet som gir best beskyttelse.  Danmark eller andre land kan ikke innføre straffetoll på laks med utgangspunkt i en legitim endring av toll på landbruksvarer. Norge må ikke la seg presse av trusler som det ikke er grunnlag for.

Bra også for U-land
At vi må slippe U-landene til, er argumenter vi har hørt i det siste. 48 av de minst utviklede landene og 14 lavinntektsland har allerede tollfri markedsadgang til Norge.  Verdien av denne adgangen blir mindre, når varer fra disse landene blir utkonkurrert av import fra Sverige, Danmark og andre I-land. Gjennom en omlegging til prosenttoll kan verdien av U-landenes frie markedsadgang til Norge styrkes.

Dette trenger heller ikke bety økte kostnader eller dårligere utvalg for norske forbrukere. Det er rikelig plass i dagens kvoter for å importere alle de franske ostene vi kan makte å ete. 7200 tonn ost kan importeres tollfritt fra EU. Dette tilsvarer melkeproduksjonen på nesten 600 norske gårdsbruk. I tillegg vet vi at det i 2010, innenfor denne kvoten, ble importert mer ferdigrevet pizzaost (574 tonn) enn det samlede importvolumet av Parmesan ost fra Italia, Roquefort, Gorgonzola, Camembert og Feta fra Hellas. Viktigst for utvalget i våre butikker er tross alt TINEs 500 ulike varer!   

En kartlegging i fjor viste også at det ikke er en direkte sammenheng mellom importvern og pris i butikk. Importerte produkt uten toll, som for eksempel fersk chili, hadde en prisøkning på over 200 prosent fra importpris til butikkpris; helt uten toll.

For å sikre nasjonal matproduksjon, viktige arbeidsplasser, verdiskaping i landbruket og matindustrien i landbruksfylket Nord-Trøndelag, er det behov for ulike tiltak. Overgang til prosenttoll er et avgjørende grep for å opprettholde den norske matvareberedskapen, sikre nesten 100 000 arbeidsplasser i distrikts-Norge og øke sjansene for at vi finner norsk purre og storfekjøtt i butikkene også i åra framover.

Av Asbjørn Helland, fylkesleder i Nord-Trøndelag Bondelag