Johan Fossan fra Levanger sier at landbruk vil få en avgjørende betydning for eventuell regjeringsdeltakelse.

1. Hvor viktig er landbruket for Nord-Trøndelag?
- Landbruket er basisen for Nord-Trøndelag, for bosetting og matproduksjon.

2. Skal matproduksjonen økes i takt med befolkningsveksten, og i så fall hvordan?
- Ja, jeg står på Stortinget og Nord-Trøndelag fylkestings vedtak om å øke matproduksjonen med henholdsvis 1 og 1,5 prosent i året. Da må vi ha økonomiske oppgjør slik at de som produserer mat kan leve av det. Vi må ha investeringsmidler slik at det blir lettere å investere, og vi må ha bedre overgangsordninger i forbindelse med generasjonsskifte. Vi i KrF vil fjerne arveavgifta for alle familieeide bedrifter, hvis du har eid bedriften i mer enn ti år. Vi vil også fjerne formueskatt på arbeidende kapital.

3. Hvor viktig er norsk matproduksjon for å kunne sikre egne innbyggere mat?
- Matsikkerhet dreier seg som et etisk ansvar overfor vår egen befolkning. Det er samfunnet som må bære dette ansvaret. Vi må ta høyde for at verden ikke ser sånn ut som i dag i all framtid, og vi må opprettholde et produksjonsapparat. Om vi bygger det ned nå, er det ikke bare å starte opp igjen om det skulle bli mangel på mat.

4. Hvordan vil du bidra til at ungdom tør satse på ei framtid i landbruket?
- Jeg har jo nevnt litt i det forrige svaret. I tillegg må vi ha ei landbruksutdanning som er relevant og attraktiv, slik at ungdom tar utdanning og er kompetente til yrket.

5. Bondens inntekt ligger i dag 100-200.000 under andre yrkesgrupper, hvordan vil du bidra til å tette inntektsgapet?
- Jeg vil være med og bidra. Om årets jordbruksoppgjør var godt, ble det ikke vesentlig til tetting av gapet. Vi må ha minst tilsvarende gode oppgjør i årene framover. Den generelle lønnsutviklinga er så stor at det er vanskelig for bøndene å henge med uten gode jordbruksoppgjør.

6. Vil du arbeide for å bruke mer penger over statsbudsjettet enn i dag for å få økt norsk matproduksjon.
- Det er ikke urimelig om staten bidrar med mer. I dag er det en veldig lav andel av statsbudsjettet som brukes til landbruk.

7. Skal jordbruksforhandlingene beholdes som i dag, eller skal de flyttes eller avvikles? Hvorfor?
- Jeg vil beholde jordbruksforhandlingene som i dag, og ikke legge dem til samme tid som statsbudsjettet vedtas. Det vil bli for vilkårlig, og er ikke rett overfor bøndene. De skal ha reelle forhandlinger, som andre lønnsmottakere, og ikke være utsatt for budsjettjusteringer. Det er også et signal til bøndene, som arbeider på vegne av fellesskapet, om at de blir tatt på alvor.

8. Vil du styrke dagens importvern, eller bygge det ned ved å reversere endringen fra kronetoll til prosenttoll som regjeringen vedtok høsten 2012?
- Vi har ikke utnyttet handlingsrommet i WTO-avtalen. Så lenge endringen i importvernet er innenfor WTO-avtalen, ønsker jeg ikke at vi skal gå tilbake på det som er gjort. Ellers er KrF opptatt av åpne for import fra andre land enn EU.

9. Vil du beholde dagens markedsordninger som sikrer bønder over hele landet avsetning og lik pris for råvarene og forbrukerne stabile priser?
- Vi vil beholde dagens markedsordning. Det er den eneste måten å sikre at alt areal blir utnyttet effektivt, og at det blir matproduksjon i distriktene og høyereliggende strøk.

10. Bør Samvirket ha reguleringsansvaret?

- Jorda må holdes i hevd, og bøndene må ha ei inntekt de kan leve av, sier KrFs førstekandidat Johan Fossan.

11. Skal vi beholde dagens små og mellomstore bruk over hele landet, eller bør landbruket sentraliseres med større bruk i deler av landet?
- Vi skal ha landbruk over hele landet. Det er fiktivt å si at vi skal ha det som i dag, for det vil alltid skje endringer. Men hovedtrekkene må vi beholde.

12. Hvordan?
- Den største trusselen mot strukturen i dag, er at det ikke lønner seg å investere. Inntektene for bøndene er så lave at det presser lønnsomheten ned. Når lønningene for andre grupper er doblet på noen år, går det ikke an å doble inntekta til bøndene uten effektivisering. Da må det være mulig å investere og reinvestere. I tillegg må det bli lettere å kjøpe jord som leies.

13. Hvordan vil du løse konflikten mellom rovdyr og beitenæring og reindrift i Nord-Trøndelag?
- Landsmøtet i KrF vedtok, etter forslag fra meg, at rovdyrpolitikken skal underordne seg målsettinga om økt matproduksjon og å utnytte beiteareal. Om vi må velge mellom mat og rovdyr, må vi velge mat.

14. Bør jordvern vike til fordel for etablering av handel og næringsvirksomhet?
- KrF er veldig restriktiv og holder jordvern høyt. Det må bli dyrere å bruke jorda til annet enn å dyrke mat. Vi foreslår et jordfond der det må dyrkes tilsvarende eller dobbelt så mye for hvert dekar som tas til andre formål. Jorda må bli dyrere. Vi kan ikke ha det sånn at det er billigere å bygge på dyrkajord enn på et industriområde utenfor dyrkajorda.

15. Hvor viktig er det for deg å opprettholde og øke norsk matproduksjon for å kunne forsyne egne innbyggere med mat i tilfelle en krisesituasjon ute i verden?
- Matsikkerhet dreier seg som et etisk ansvar overfor vår egen befolkning. Det er samfunnet som må bære dette ansvaret. Vi må ta høyde for at verden ikke ser sånn ut som i dag i all framtid, og vi må opprettholde et produksjonsapparat. Om vi bygger det ned nå, er det ikke bare å starte opp igjen om det skulle bli mangel på mat.

16. Kulturlandskapet er viktig for Norge som turistnasjon, hvordan skal det best ivaretas?
- Beitedyr er viktig for å holde lauvskog og kratt borte. Hjortedyr er dårlige til å rydde, og vi kan ikke forvente at folk holder sau eller rein når skadene er så store som i dag. Jord må holdes i hevd, og det må lønne seg å gjøre det. Vi må beholde kulturlandskapstillegget, men produksjon må telle mer.

Se video der Johan Fossan svarer på hvorfor folk som er opptatt av norsk matproduskjons, skal stemme på ham: (Artikkelen fortsetter under videoen.)

17. Hvordan vil landbruket se ut i Nord-Trøndelag om fire år dersom ditt parti får regjeringsmakt?
- Vi har sagt vi ønsker en ny regjering, men vi har ikke sagt vi går inn i en regjering selv. Vi går ikke inn uten stor innflytelse, og at da må vi bli store nok etter valget. Men vi selger ikke landbrukspolitikken for en statsrådstaburett. Det har Knut Arild Hareide sagt, og det er en lettelse for meg, for dette er også mitt syn.

- Mitt håp er at Høyre blir relativt sterkt, noe som vil gi mange representanter fra distriktene som det vil bli lettere å snakke med. Vi håper selvsagt også at det går an å snakke fornuft med Frp.

- Håpet mitt for Nord-Trøndelag er at vi om fire år har mer matjord, bedre lønnsomhet, mer nyinvesteringer og at mer areal tas i bruk som beiteområde.

18. Hvordan skal KrF klare å få innflytelse på landbrukspolitikken i en regjering dominert av H og FrP, som vil kutte henholdsvis 1,5 og 5-6 milliarder i overføringene til landbruket og kutte i tollvernet?
- Vi blir ikke med i en regjering uten at vi må forhånd får en avtale som sikrer landbruket en plass. Landbruk blir en veldig viktig sak, og Knut Arild Hareide har sagt det samme. Det er lett å stå opp for landbruket i KrF for tida. Vi har betydelig forståelse for landbruk i partiledelsen. Vi blir ikke med i regjering uten store innrømmelser, eller at vi blir så store at vi får innflytelse gjennom det. Hvis vi ikke blir med i regjering, vil vi stå fritt i behandlingen av de enkelte saker, også landbrukspolitiske.

19. Hvis KrF ikke får gehør i landbrukspolitikken og ikke blir med i en eventuell ny regjering, vil dere likevel støtte et regjeringsskifte?
- Vi har lovet velgerne å bidra til et regjeringsskifte, hvis det ikke blir sosialistisk flertall. Men en slik regjering vil ikke ha vår støtte på de områder vi er uenige. Vårt førsteønske er en Høyre/sentrumsregjering, med KrF, Høyre og Venstre.

Av: Ove Magne Ribsskog