Med landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum lyttende på første benk, tok Anne Randi Gorseth Vie fra Nord-Trøndelag opp situasjonen for svineprodusentene etter årets jordbruksoppgjør. (Foto: Brita Buan)
Med landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum lyttende på første benk, tok Anne Randi Gorseth Vie fra Nord-Trøndelag opp situasjonen for svineprodusentene etter årets jordbruksoppgjør. (Foto: Brita Buan)

Hun startet med å skryte av jordbruksoppgjøret, men hun var ikke fornøyd med hvordan svineprodusene kom ut.

- Jeg må si at årets oppgjør framstår som en stor fest der grisebonden har vært med og betale mjølet uten å få smake kaka, sa Gorseth Vie, som selv er svineprodusent i Grong.

Siden 2007 har kraftfôrprisen økt med nærmere 60 øre, og det utgjør bortimot 200.000 kroner i kostnadsøkning for en konsesjonsbesetning. Lite av dette er kompensert, og svenskehandel og tollsatser gjør et vanskelig å ta ut mer pris i markedet, påpekte hun.

- Derfor må gris på lik linje med andre produksjoner få en fornuftig andel av budsjettmidlene. Aktuelle tiltak er prisnedskriving av kraftför, og bruk av produksjonsnøytrale tilskudd for eksempel på de første dyrene - på et nivå som monner!

Mer på budsjett
Anne Randi Gorseth Vie sa slik markedet for kjøtt og melk er nå, må økonomien i kornproduksjonen sikres med budsjettmidler. Ellers vil kostnadsveksten bli uhåndterlig i hele husdyrproduksjonen, spesielt på gris og fjørfe, men også i en mer og mer intensiv melkeproduksjon.

- Det er et mål å øke kornproduksjonen, men da må politikken utformes slik at det faktisk er noen som har råd til å bruke fôrkornet.

Hun mente det ble feil å argumentere med overproduksjon for utfallet av årets jordbruksoppgjør for grisen. Det handler mer om underforbruk, fordi forbruksmønsteret har endet seg. Vi spiser mer kylling. Det er ikke nyetableringer og god økonomi som er årsaken til dagens overskudd i markedet.

Spør grisebøndene
- Vi mener at inntektspolitikk og markedsregulering må sees hver for seg i svineproduksjonen. Det er oppsiktsvekkende at svineproduksjonen blir påført store kostnader i en allerede krevende situasjon, der lønnsomheten allerede er lav nok gjennom redusert prisuttak og økt omsetningsavgift. Hvordan i all verden har vi fått det til så bakvent? spurte hun.

- Vi krever at Bondelaget tar med seg verktøykassa og går til grisebøndene og spør "hva kan vi gjøre for dere"? Vi har verdens beste fagfolk på landbrukspolitikk, og vertøyene fins. Men tiltakene må ha kraft og retning i form av politisk vilje, og nok penger, sa Anne Randi Gorseth Vie, før hun ønsket god sommer - og oppfordret folk til å spise gris!

Skal diskutere med næringa
Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag svarte at Bondelaget vil sette seg ned med Nortura og Norsvin for å diskutere utfordringene.

- Svinenæringa må selv være villig til å regulere produksjonen, men vi må være sikker på at vi gjør det rette. Det høres ut som vi har tatt penger fra svinenæringa i årets oppgjør. Vi har faktisk brukt 90 millioner kroner over budsjettet til prisnedskriving. Det vil ikke være bærekraftig om vi ikke klarer å ta økt kornpris ut i markedet, sa Bjørke.