Kraftig oppgjør i Stortinget

Selv om resultatet var gitt på forhånd etter at regjeringen, KrF og Venstre inngikk en avtale, ble det en seks timer lang debatt i Stortinget. Og skillelinjene var klare fra start:

Høyre og Frp var opptatt av å forsvare sin politikk og kritisere de rødgrønne, Venstre og KrF var fornøyd med å ha gjort avtalen bedre på viktige punkter, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne gikk til kraftige angrep på statsråden, regjeringen og delvis støttepartiene.

- Det er tydelig at angrep er det beste forsvar, kommenterte Marit Arnstad (Sp) fra Nord-Trøndelag, etter at Høyre og Frp brukte mye av sin taletid på å kritisere utviklingen under den rødgrønne regjeringen.

Struktur mest alvorlig

Hun mente det mest alvorlige med avtalen var at statsråden får gjennomslag for endringer i struktur, og at KrF og Venstres må ta ansvar for dette.

- KrF og Venstre vurderer ikke resultatet ut fra hva de kunne ha oppnådd, men ut fra hva de har reversert av de  verste utslagene av Høyre og Frps politikk, sa Arnstad.

Andre fra Ap og Sp mente også at KrF og V kunne ha oppnådd mer om de hadde gått sammen med oposisjonen, i stedet for å støtte regjeringen.

- KrF var tydelig i sin begrunnelse for ikke å gå inn i regjering. Derfor er det grunn til å lure på hvorfor de ikke benyttet døra som sto på gløtt for å få et bredt flertall som ville ha sikret målsettinger og virkemidler til landbruket, sa Ingvild Kjerkol (Ap) fra Nord-Trøndelag.

Hun siterte sin sambygding Jon Leirfall i sitt innlegg:

- En må være forsiktige med å rive ned gjerder, før en har spurt hvorfor de ble satt opp, sa hun, og mente at regjeringen foreslår altfor mange endringer for raskt.

• Se hele debatten på nett-tv hos Stortinget

Ringvirkninger

Kjerkol viste til at landbruket er viktig ikke bare for å sikre nok trygg og god mat, men det bidrar også til bosetting og næringsliv over hele landet. Landbruk gir levende lokalsamfunn med arbeid til lokale snekkerfirma, rørleggere, elektrikere, inntekter til nærbutikken og glød til frivillighet.

- Ap legger til rette for å ta i bruk alle landbrukets ressurser for å øke matproduksjonen og norsk sjølforsyning. I en verden med økende befolkning, er det et nasjonalt ansvar, sa Kjerkol.

Hun mente at statens tilbud ikke er i samsvar med målene om økt matproduksjon, økt sjølforsyningsgrad, landbruk i hele landet, variert bruksstruktur, økt inntekt og bedre rekruttering.

- Jeg kommer fra en kraftfull landbruksregion. I Nord-Trøndelag utgjør vi mindre enn 3 prosent av befolkninga, men våre gårdbrukere står for 11 prosent av produksjonen. Hver femte nordtrønder bor på et gårdsbruk, og ringvirkningene er store. I enkelte kommuner står landbruket for opptil 40 prosent av syselsettinga, sa Kjerkol.

Det er både store og små bruk, men selv de store vil ha problemer med å vokse lønnsomt når stortingsflertallet øker akkorden per melkebruk drastisk.

Regjeringas tilbud ville knapt ha økt inntektene til noen bonde i Nord-Trøndelag. Nå blir oppgjøret noe bedre med Venstre og KrFs tillegg, men det er fortsatt et dårlig oppgjør for mange bønder, påpekte Kjerkol.

- Landbruket pleier det norske landskapet. Våre bygder må være bebodd og sosialt levende, og landet i god bruk og god pleie for at Norge skal fortsette å være Norge, det Norge vi er glad i og har feiret Grunnloven i, og som en voksende turistnæring vil by fram.

- Ap er bekymret for den ideologiske frislippsbygda til statsråden, sa Kjerkol.

Starten på en kursendring

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug sa i sitt innlegg at oppgjøret er et godt oppgjør for næringa.

- Dette er starten på en nødvendig kursendring, sa statsråden.

Hun mente jordbruksoppgjøret svarer på de utfordringer landbruket står overfor, og vil sikre økt matproduksjon, sikre rekruttering og sikre et landbruk over hele landet.

- Jeg tror statsråden når hun sier dette er starten på en kursendring, men det er synd at KrF og Venstre har gitt etter, sa Marit Arnstad (Sp).

Hun stilte spørsmål om hvor langt skal kursen endres? Næringa fortjener å vite det, påpekte hun.

Regjeringen og støttepartiene er enige om å lage ei ny landbruksmelding. Den kan avklare noe, men den kan også også fange.

- Utfordringa for KrF og V er ikke å bli fanget i mer langsiktig og omfattende endringer enn det årets jordbruksoppgjør representerer, sa Arnstad.

Hun var derfor glad for oppklaringen fra Line Henriette Hjelmdal om at KrF ikke vil endre fylkesinndelingen for omsetning av melkekvoter.

- Vi har sett endringer fra et familiebasert til et industrialisert landbruk, og Danmark er det klareste eksemplet. Danmark var egentlig familielandbrukets vugge. I dag sitter Danmark igjen som kroneksemplet på det heltidslandbruket som regjeringen vil ha. Og hvilket landbruk er det? Jo, det er et forgjeldet landbruk, et landbruk som er eid av banker og pensjonsfond som lar bønder drive på leiekontakter. Det er langt fra et bærekraftig landbruk, sa Marit Arnstad.

Listhaug prioriterer de store

Ingvild Kjerkol (Ap) fra Nord-Trøndelag tok replikk etter Listhaugs innlegg, og viste til at statsråden vil gjøre landbruket mindre avhengig av tilskudd og hente mer i markedet.

- Hvordan henger dette sammen med at man velger å bruke tilskuddene til å styrke de største brukene, og som nettopp har størst mulighet til å hente mer fra markedet. Hvordan skal det gjøre landbruket mindre tilskuddsavhengig, når det også fører til at tilskudd per bruk øker?

- De største bruka er blitt urettferdig behandlet gjennom mange år, og det er på høy tid å prioritere de som produserer mye mat, sa Listhaug.

Hun viste til at de store har utfordringer med de investeringer som gjøres. - Noen investerer 20-30 millioner kroner, og for å få flere til å investere store beløp i framtida, er vi helt avhengig av at de tjener penger, sa hun.

- Sikrer mangfoldet

Andre N. Skjelstad (V) fra Nord-Trøndelag sa at Venstre fikk på plass en avtale som sikrer mangfoldet i norsk landbruk, og som ivaretar små og mellomstore bruk. Han mente det var fornuftig å samordne melkekvotene, og at det var bra å fjerne taket på investeringstilskudd.

- Ingen annen næring har omstilt seg så raskt som landbruket de siste åra. Derfor blir det litt merkelig å høre at landbruket ikke er omstillingsvillig, sa Skjelstad.

Han sa at landbruket ikke fortjener å bli rakket ned på. Det å produsere mat er svært viktig, og landbruket ivaretar svært mange samfunnshensyn, blant annet kulturlandskap som er viktig for andre næringer som den voksende turistnæringa.

- Overføringsnivået vi har landet på, er omtrent på det nivå vi gikk til valg på. Regjeringspartiene hadde et helt annet nivå som lå til grunn. De to sentrumspartiene har dratt i riktig retning, og dette ligger innenfor det nivå vi bør ligge på. Derfor vil sentrum være avgjørende for landbruket i åra framover, sa Skjelstad.

I en replikkordveksling med Aps Knut Storberget, minnet Skelstad om de store omstruktureringene på 90-tallet med Gunhild Øyangen som landbruksminister. Venstre-representanten spurte om nyorienteringen i Ap er troverdig. Nå får de store mulighet til bli større, og Skjelstad spurte om Storberget var uenig i at det gjør landbruket mer robust.

- Vi ser også behovet for rasjonalisering. Men det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet, svarte Knut Storberget.

- Jordbruksoppgjørene er preget av sin tid. I 1987 reiste Høyre mistillitsforslag mot regjeringen, fordi det var for lite penger der, sa han.

En samfunnskamp

Dag Terje Andersen (Ap), tidligere landbruksminister, påpekte at aldri før har Stortinget så grundig satt på plass en landbruksminister. Ingen stemmer for regjeringens forslag til avtale, påpekte han.

- Vi står tilbake med en statsråd som i stor grad er umyndiggjort av Stortinget, sa Andersen.

Aps Martin Kolberg sa at statsråden er satt under Stortingets administrasjon. Det var helt nødvendig, fordi hun  foreslo noe som var i strid med Stortingets landbrukspolitkk.

- I historisk perspektiv er norsk jordbrukspolitikk en suksess. Vi har greid å produsere trygg mat til folk. Vi har klart å føre en politikk som gjør at vi opprettholder matproduksjonen og et Norge som er Norge, med bosetting og produksjon over hele landet, sa Kolberg.

Han mente det burde være Stortingets rolle å beskytte landbruket og landbruksbefolkningen mot unødvendig strukturelt press.

- Vi ser det motsatte fra en Høyre-regjering. Den har en retorikk med ett eneste mål: Å gjøre Norge mer liberalistisk. Men det må ikke bli godkjent av Stortinget, sa Kolberg, som fryktet at det neste var å gå løs på de kollektive løsningene i landbruket - samvirket.

- Landbruk er en samfunnskamp! sa den tidligere partisekretæren i Ap.

Kolberg sa det var et nytt trekk ved den parlamentariske situasjonen at Stortinget ikke får vedtatt det Stortinget vil, og at støttepartiene er under press.

- Det er åpenbart at regjeringen fortsetter uten å følge Stortinget. Men det skal ikke stå på Arbeiderpartiet å stoppe det. Men det er opp til andre å avgjøre, sa Kolberg.