Gåsa endrer adferd
Som kjent har kortnebbgåsa trekket gjennom Nord-Trøndelag og Vesterålen, før den drar til Svalbard. Årsaken til at kortnebbgåsa trives så godt i Trøndelag er fjordsystemet som bukter seg innover Innherred og nordover. Kortnebbgåsa ser ut til å være en klimavinner. Vi ser at gås kommer tidligere og tidligere og i år kom den allerede i slutten av mars.Noe av forklaringa på at den har økt eksponentielt i vekst siden tellingene starta opp kan tillegges klimaendringene. Tidligere vår gjør bedre hekkeforhold på Svalbard, og flere går til hekking.

Hvorfor trenger vi forskning på gåsa? Vi vet jo den gjør skade!
Dokumentasjon er viktig. Kan vi dokumentere skadene som forårsakes av kortnebbgåsa har vi legitimitet for både tilskuddsordninga, og arbeidet opp mot politikerne. Beiteburene (inngjerdet område på enga) som settes opp gir god indikasjon på avlingstapet, samt adferden til gåsa. I sum er dette viktig for næringa, for å kunne dokumentere de faktiske konsekvensene ved kortnebbgåsas beiting. Forsøkene kan bekrefte at det er et betydelig avlingstap for førsteslåtten, mens andreslåtten ser ut til å være mer normal. Enkelte steder ser man opp til 50 % avlingstap på førsteslåtten.

Skal vi jage, eller la den gå – for å søke tilskudd?
Det er organisert opp et jagesystem for å se på hvordan gåsa responderer på jaing. Kort oppsummert er det liten nytte å jage på gåsa, dersom man ikke går systematisk til verks, og jager jevnt gjennom hele døgnet i flere uker. Det tar om lag 3 uker før man ser resultat. Utfordringen er at nye gjess kommer og har ikke opplevd jaging dersom den skjer på et tidlig stadium i perioden. Sytematisk jaging er tidkrevende og lite aktuelt for bøndene i en travel sesong.

Leif Andreas Kvitvang er økologisk melkebonde på Mære, han kan bekrefte funnene både når det gjelder avlingstap og at gåsa har endra adferdsmønster. Gåsa kommer tidligere, og er mindre redd. - Nå beiter hun helt innved skogkantene, noe som tyder på at hun ikke er redd for å bevege seg mot kantvegetasjon som var tilfellet tidligere. Beiteskader fra gås for oss som driver økologisk ,er mer krevende da vi i liten grad kan kompensere med forsterka gjødsling, sier Kvitvang. For å hente inn fôrtapet må Kvitvang leie mer jord.

Han stiller også spørsmålet; Har gåsa med seg noe i «bagasjen» som vi får med i foret når vi pakker gåseskitn inn i fóret…?

Når gåsa er i Danmark, blir det plukket ut dyr for scanning etter hagl, da bli det også tatt blodprøver der gåsa testes for sykdommer. Dette informerte Ingunn Tombre fra NINA om.

Jakten på den ultimat jakt?
Bakgrunnen for den internasjonale avtalen på Kortnebbgås har sin bakgrunn i å regulere bestand for å redusere beiteskade på den arktiske tundraen, og redusere konflikten med landbruksinteressen.

80% av jaktuttaket i Norge skjer i Nord-Trøndelag, likevel ser det ut til at uttaket nå har droppet. Hva er årsaken, har gåsa erfart stort jakttrykk, og flyr flere av gjessene rett forbi Trøndelag for å få fred? Det er tydelig positiv respons på uttak i områder som organiserer jakta slik man har gjort på Nesset i Levanger, Egge og Ekne. Registreringer gjort i områdene før og etter organisering på Skogn viser en tydlig bedring i utskyting etter organisering etter «Nesset-modellen». Fredningsområder i 2-3 dager gir godt jaktutbytte når man kommer tilbake etter en fredningsperiode.

Det anbefales å jakte tidlig i sesongen da det er størst gjennomtrekk, da har ikke gjessene erfaring med jaktinga. Det er også en fordel å identifisere hotspots med gås for en slik type organisering – her tåles et større jakttrykk.

Hva skjer når vi når bestandsmålet?
En god kommunikasjon mellom myndigheter og utøvere av jakten er avgjørende når bestanden går under bestandsmålet, færre og større grunneiere å forholde seg til kan være en fordel i så måte. Vi må være klar over at når vi bestandsmålet, så må man ha en plan for hvordan man skal behandle jakttilgangen når bestandsmålet er nådd, sier Ingunn Tombre i NINA.

Kan gåsa brukes som mat – er det noe foredlingsverdi i gåsa?
Trøndelag forskning og utvikling har i 2013/2014 gjennomført en studie i samarbeid med noen kokker på hvordan gåsekjøttet kan finne veien til restaurantene.

Det var satt ned et smakspanel som fikk servert lår, pate, helstekt bryst, buljonger etc. Alle produktene så ut til å fungere godt.

Fra restaurantene sin side er det behov for å få en organisering av verdikjeden dersom det skal være aktuelt å ta inn gåsa på menyen. De trenger en  kvalitetskontroll, organisering av mottaksapparat.


Rapporten på gåsekjøttprosjektet ligger på nettsidene til NTFoU.

http://www.tfou.no/default.asp?publikasjon=288

Av Anne Grete Rostad