- Sjølforsyningsgraden i Norge går ned, og det er ikke bra for et land med så dårlig matberedskap, sa Asbjørn Helland.Asbjørn Helland talte til 120 utsendinger og gjester på historisk grunn. Årsmøtet var lagt til Stiklestad nasjonale kultursenter i Verdal. Og vårens "slag" om jordbruksoppgjøret, ble naturlig nok et hovedtema i fylkeslederens tale.

Helland  sa at stort sett alle ordninger er satt i spill og usikkerheten er stor.

- Ordningene med jordbruksavtale, regulering av markedene og importvernet har stått fast i Norge over noen tiår. Internasjonalt har kraftig motstridende krefter utformet landbrukspolitikken. Også i Norge er det fra enkelte parti foreslått sterke kutt i overføringene, og det er reist tvil om tollvernet. Disse partiene sitter nå med regjeringsmakta, sa Asbjørn Helland.

Knapphet på mat

Mat blir en knapphetsfaktor framover, påpekte han. Den nye regjeringen har lagt til grunn at vi skal øke matproduksjonen, og næringskomiteen i Stortinget har sagt at lønnsomheten skal styrkes.

- Men det ser ut til at forhandlingene kan bli meget krevende både når det gjelder ordninger og lønnsomhet i næringa. Vi vil ikke forskuttere et brudd. Vårt mål er klinkende klart: Vi ønsker å inngå en avtale med den sittende regjeringen, sa fylkeslederen.

Ikke rom for prisøkning

Asbjørn Helland tok for seg noen av ordningene i jordbruksavtalen, og sa at det ikke er rom for å øke kraftfôrprisen framover. Kornprisen er løftet de siste åra ved bruk av nedskriving, som nå utgjør om lag 20 prosent av kornprisen. Dette ble gjort for at kraftôret ikke skulle bli for kostbart.

Det siste året har pripppgangen på fôrkornet på 7 øre blitt til 14 øre på kraftfôret til tross for økt prisnedskriving.

- Dette øker selvfølgelig kostnadene hos deom som driver med husdyr, og spesielt i de kraftfôrkrevende produksjonene. Svineproduksjonen tåler ikke en sjokkbehandling i form av høyre kraftfôrpriser nå. Jeg vet dette er et kontroversielt tema, en denne utviklingen kan ikke fortsette. Det virker som om verktøykassa er tom, sa Asbjørn Helland.

I forslaget til innspillet til jordbruksoppgjøret fra Nord-Trøndelag Bondelag, foreslås tre tiltak for å bedre økonomien i kornproduksjonen:

  • Et grunntilskudd pr kilo produsert korn som sikrer økonomiien.
  • Kvalitetsbetaling som gjenspeiler kvalitet og fôrverdi.
  • Stimulere til bedre agronomi.

Økte melkekvoter

For å øke norsk melkproduksjon i takt med etterspørselen fra en voksende befolkning, mener Helland at kvotetaket må økes.

- Vi mener det nå er riktig å heve kvotetakene noe, til 500.000 liter på enkeltbruk og 900.000 liter på samdrifter. Det er svært få bruk som klarer å fylle disse kvotene, fordi sammenhengende areal er begrensningen. Men skal vi nå hovedmålsettingen om å produsere nok melk i Norge, må vi se på kvotene allerede nå, sa Helland.

Nær 120 delegater og gjester deltok på årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag. Fra venstre: Ola Asklund, Frosta, Anne Randi Gorseth Vie, Grong og Kristine Altin, Namdalseid.

Han frarådde sterkt å øke kvotene mer enn dette, og påpekte også at vi må beholde den geografiske fordelingen av kvoter. Dagens kvoter er på 400.000 for enkeltbruk og 750.000 for samdrifter.

Helland var også innom grisen, storfekjøtt og sau, og grønnsaker frukt og potet i sin tale til årsmøtet.

Ifølge Helland er målsettingen for alle produksjoner før forhandlingene:

  • Et prisuttak som minst tilsvarer kostnadsveksten.
  • Vi må følge den generelle lønnsøkningen.
  • Det er tvingende nødvendig at vi beholder rasjonaliseringsgevinsten i næringa.

- Det blr spennende og spesielt omfattende forhandlinger i år. De forskjellige ordningene vil nok også bli et hett tema etter de signalene som er gitt fra landbruksministeren, sa Asbjørn Helland.