Panelet klar til dyst, fra venstre: Gunnar Viken (H), Ola-Morten Teigen (Frp), Johan Fossan (KrF), Ingvild Kjerkol (Ap), Marit Arnstad (Sp), Anne Kolstad (SV) og Håkon Alstadheim (V).

Panelet klar til dyst, fra venstre: Gunnar Viken (H), Ola-Morten Teigen (Frp), Johan Fossan (KrF), Ingvild Kjerkol (Ap), Marit Arnstad (Sp), Anne Kolstad (SV) og Håkon Alstadheim (V).

Det var da Frps Per Morten Teigen sa at de ønsket en langsiktig landbrukspolitikk, at Marit Arnstad tok fram beregningene som viser konsekvensen av Frp og Høyres landbrukskutt.

- Det er en dårlig start på en langsiktig politikk å starte med å kutte 800 millioner kroner til nordtrøndersk landbruk. Det er også en dårlig start å kutte 140 millioner til nordtrøndersk landbruk slik Gunnar Vikens partifeller på Stortinget ville gjøre, sa Marit Arnstad.

Bondelagene i Stjørdal arrangerte landbruksdagen, som startet med besøk hos Raaen Lillelund DA, en samdrift i Skjelstadmarka som driver med ammekyr. Der fikk stortingskandidatene i Nord-Trøndelag en orientering og det ble også en liten debatt, før turen gikk til torget og paneldebatten.

Mer til bønder, mindre til byråkrater

Ingvild Kjerkol og Gunnar Viken styrte fylkeskommunen sammen og har en god tone seg imellom, men de er nå politiske motstandere i stortingsvalgkampen.
Ingvild Kjerkol og Gunnar Viken styrte fylkeskommunen sammen og har en god tone seg imellom, men de er nå politiske motstandere i stortingsvalgkampen.

Høyres andrekandidat Gunnar Viken sa i sin innledning at Høyre vil vri tilskuddene slik at det skal lønne seg å produsere mer. Både Viken og Frps Ola-Morten Teigen mente at mer av tilskuddene må gå til bonden, og ikke til byråkratene.

- Det må være lov å tjene penger som bonde. I dag begrenser systemet produksjonen, og det gir dårlig effektivitet, sa Teigen.

KrFs Johan Fossan sa at inntektsnivået for bønder må heves, og det må på plass investeringsordninger både ved generasjonsskfite og ellers.

Må øke matproduksjonen
Ingvild Kjerkol, Aps førstekanddat, sa at vi må bruke alle tilgjengelige ressurser for å øke matproduksjonen med 20 prosent de neste 20 årene. Da må vi ha et sterkt importvern, bruke alt areal og satse på kompetanse, likestiling, forskning og innovasjon.

Marit Arnstad (Sp) sa at landbrukspolitikken kan ses i flere perspektiver; verden og Norges befolkning øker og klimaendringer skaper utfordringer for matproduksjonen. I et industriperspektiv er matindustrien en av Norges største produksjonsindustrier.

Marit Arnstad og Ingvild Kjerkol frontet den rødgrønne landbrukspolitikken.
Marit Arnstad og Ingvild Kjerkol frontet den rødgrønne landbrukspolitikken.
- Vi kan også ta matperspektivet, kulturlandskapsperspektivet og distriktsperspektivet. Sp vil styrke inntekt, importvern og investeringsvirkemidler, sa Arnstad.

Anne Kolstad, SVs toppkandidat, sa at matproduksjonen må økes på norske ressurser. - Matjorda kan ikke flyttes, sa Kolstad, som ønsket å styrke grovfôrbaserte produksjoner.

Venstres andrekandidat Håkon Alstadheim sa at hans parti har programfestet å opprettholde dagens støttenivå og importvern. - Men på kort sikt er dette ikke nok. Rekruttering er en utfordring, og det må gjøres mer, sa Alstadheim.

Tollvern for fall?
Leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag, som var debattleder, ville vite hva Høyre-sida egentlig mener om tollendringer.

- Vårt program er tydelig på at vi skal ha et sterkt tollvern. Hvis det er snakk om tollreduksjoner, er det på områder hvor vi kan styrke markedsandelen for norske produkt. Selv innenfor dagens ordning klarer Tine å eksportere melkeprodukt til Kina, sa Gunnar Viken.

Ola-Morten Teigen mente det var trist at vi i Norge skal stenge oss inne i et eget marked. Han ville ha gradvise kutt.

- Vi skal ha et tollvern, og det skal være sterkt ei god stund framover til vi har ei næring som kan takle lavere tollmurer enn i dag, sa Teigen.

- Høyre og Frp her i Nord-Trøndelag er moderate i formen, i forhold til når de står på Karl Johan og snakker til osloborgere. Hvilke andre næringer aksepterer at vi ikke utnytter handlingsrommet i internasjonale avtaler for å sikre best mulige betingelser? spurte Marit Arnstad, og ga svaret selv: - Ingen.

Penger til forbrukerne
Ingvild Kjerkol kritiserte Frp for først å ville kutte 800.000 kroner til Nord-Trøndelag, og etterpå omtale støtteordningene som sløsing.

- Dette er penger skattebetalerne får tilbake når de går i butikken og handler. Norsk matproduksjon er offentlig styrt fordi forbrukerne skal ha forutsigbare priser, sa Kjerkol.

Hun synes litt synd på KrFs Johan Fossan, som hun mente var mer enig med rødgrønn side om landbrukspolitikken og hadde falt ned på feil side i regjeringsspørsmålet.

- Jeg er på den siden som vil ha regjeringsskifte. Så den som vil ha skifte og en god landbrukspolitikk, stem KrF, sa Fossan.

Publikum trosset regnværet og overvar paneldebatten om landbrukspolitikk på torget i Stjørdal.
Publikum trosset regnværet og overvar paneldebatten om landbrukspolitikk på torget i Stjørdal.

Useriøs politikk?
Ola-Morten Teigen sa at Nord-Trøndelag Frp har påvirket programmet og fått vridd landbrukspolitikken, som han omtalte som "på grensa til det seriøse".

- Vi har fått bort av vi skal kutte 7 milliarder på ett statsbudsjett, sa Teigen, som la til at Frp vil skille landbrukspolitikken fra distriktspolitikken.

Tidligere i debatten trakk han fram forskjellen i sonetillegg for kjøtt, som gjør det lønnsomt å selge kalver fra Stjørdal til Lofoten fordi tilskuddssatsene der er høyere.

Avvikling av landbruket
Marit Arnstad mente Teigen ikke behøver bekymre seg for dette. - Med din landbrukspolitikk blir det ikke mer produksjon i Lofoten. Det du beskriver, er en systematisk avvikling av landbruk over hele landet, sa hun.

- Hvilken regjering har lagt ned flest gårdsbruk? spurte Teigen.

- Det har vært en bruksnedgang. Alle erkjenner at det er en stor utfordring. Men det er også riktig at Frp ikke har sittet i regjering. Med de endringer Frp går inn for, blir det ikke bruksnedgang, men bruksavvikling, sa Arnstad.