Nyttig, mente elever og studenter om samvirkedagen. Fra venstre innleder Eli Reistad, Knut Olav Øvreeide, HiNT-elev fra Stryn, Ingrid Jermstad, Mære og Trondheim, Johannes Vold, Mære og Verdal, Camilla Madsen, Mære og Steinkjer, Elise Fure, HiNT og Bodø, og innleder Nils Asle Dolmseth.

- Jeg er ikke oppvokst på gård, og kan ikke så mye om samvirke fra før. Det er interessant å lære noe nytt, sier Ingrid Jermstad fra Trondheim, elev ved Mære landbruksskole.

Samvirkedagen var først og fremst beregnet for elever og studenter, men var også åpen for andre interesserte. Den ble arrangert av de to skolene og Nord-Trøndelag Bondelag.

- Samvirke er eid av brukerne, mens et aksjeselskap er eid av investorene, sa nestleder Nils Asle Dolmseth i konsernstyret i Tine SA, som innledet om samvirke som selskapsform og om Tine spesielt.

Samvirke finnes i mange varianter, og brukes som eierform for alt fra forsikringsselskap til barnehager.

Dolmseth påpekte at et samvirkeforetak er brukerstyrt. Alle andelshaverne har lik innflytelse og en stemme i årsmøtet, uansett størrelse. I et aksjeselskap har investorene innflytelse etter hvor mye kapital de har skutt inn. Utbytte i et samvirke gis ut fra deltakelse, eksempelvis levert melkemengde, ikke ut fra hvor mye kapital som er skutt inn.

- Et samvirkeforetak kan ikke kjøpes opp. Det sikrer stabil eierform, og passer godt for landbruket som er avhengig av langsiktighet og stabilitet, sa Dolmseth.

Mer makt til kjedene

Samarbeidet gjennom et samvirke, sikrer stordriftsfordeler, kompetanse og markedsmakt. Det siste er blitt stadig viktigere, påpekte nestlederen i Tine-styret.

Mens Tine på 70-tallet hadde 16.000 butikker som kunder, har Tine i realiteten nå bare tre kunder - de tre store kjedene i dagligvarebransjen.

- Hvis Reitan velger en annen leverandør enn Tine, betyr det at jeg må redusere min produksjon på gården med 28 prosent. Markedsmakta er flyttet fra samvirke til kunden - de tre kjedene, sa Dolmseth.

Han siterte en BI-amanuensis som oppsummerte hva som kreves for å beholde samvirket inn i framtida: "Samhold, samhold, samhold - og kritisk debatt."

Eli Reistad, tidligere nestleder i Norges Bondelag og medlem av det offentlig oppnevnte markedsbalanseringsutvalget, var også opptatt av å beholde et sterkt samvirke.

- Samvirke er det viktigste verktøyet for at jeg som bonde kan ta en strategisk posisjon i verdikjeden, sa hun.

Markedsordningene virker

Utvalget la nylig fram sin rapport, og den konkluderer med at markedsordningene virker. De sikrer bonden både pris og avsetning for varene.

Utvalget er også enig om at mottaksplikt er en forutsetning for å ha et landbruk over hele landet.

Reistad sa at utvalget ikke kunne dokumentere konkurransevridning, men det var en del uklarheter og behov for et tydeligere regelverk.

Innstillinga fra utvalget er delt, men Eli Reistad mente at ingen behøvde å være bekymret for framtida på grunn av denne saken. Hun var ganske sikker på at Stortinget vil beholde markedsordningene.

Aud Mari Folden fortalte om hvordan grøntsektoren fungerer, uten et salgssamvirke og uten mottaksplikt.
Grøntprodusent og medlem i Gartnerhallen, Aud Mari Folden fra Levanger, var inviterte for å dele erfaringene fra å leve uten samvirke. Nå er Gartnerhallen et samvirkeforetak, men ikke et salgssamvirke på samme måte som Tine og Nortura.

- Grøntsektoren står for 12 prosent av produksjonsverdiene i landbruket, faktisk like mye som korn i prosent. Men vi får 1,9 prosent av de totale bevilgninger over jordbruksavtalen. Det betyr at vi lever i all hovedsak av markedet, sa Folden.

Importvern viktig

Bærebjelken for grøntsektoren er et fungerende importvern og et regelverk som gjør det mulig for produsentene å samarbeide innenfor Grønt Produsentenes Samarbeidsråd. Likevel vet produsentene ikke hva de får for produktene før samme uka som de skal leveres.

- Prisene fastsettes hver uke, og de svinger med importpress, størrelsen på avlingene, kvalitet og andre forhold, sa hun.

I forkant har produsentene fått utarbeidet og godkjent produksjonsplaner fordelt på uker. Siden ingen har mottaksplikt, har produsentene ingen garanti for at kvantumet blir solgt. Hun har likevel gode erfaringer med Gartnerhallen, som via Bama har Norgesgruppen og Rema som de største kundene.

- Jeg har ennå ikke hatt igjen en eneste gulrot. Men de som produserer salat og andre produkter som ikke tåler lagring, kan det skje at ikke alt blir solgt, sier Aud Mari Folden.

Mister leveringsavtale

I Nord-Trøndelag har ti produsenter som tidligere leverte til ICA, fått beskjed om at de ikke har noen leveringsavtale neste år. Coop, som kjøpte opp ICA, ønsker ikke å overta alle produsentene som leverte til ICA. Konkurransetilsynet har pålagt Coop å selge ut en god del av ICA-butikkene, noe som har medført at de ikke har fått den forventede økningen i markedet.

- Produsentene opplever dette som vanskelig. Mange har investert i kjølelager og maskiner, og står plutselig uten leveringsavtale, sa hun.

Gartnerhallen har ifølge Folden sagt seg villig til å ta inn noen av produsentene som nå står uten avtale. Det kan skje fordi Rema og Norgesgruppen vil få en volumøkning, siden de har overtatt noen av ICA-butikkene.

- Jeg tror det blir mange tøffe tak framover. Hvis noen føler seg tvunget til å underby på pris, vil det gå ut over prisen til alle, sa Aud Mari Folden.