Et skjebnevalg for landbruket

Skillelinjene går i hovedsak ut på om man vil støtte opp om den norske modellen med markedsregulering, jordbruksavtaler og produksjonskvoter eller om det skal føres en mer markedsliberalistisk politikk.

Med bakgrunn i tall fra FAO må vi produsere like mye mat de neste 40 åra som de 10 000 foregående på grunn av befolkningsvekst og endrede spisevaner. Markedsliberalismens høyborg USA har til og med innsett at «alle må bidra til å forsyne verden med mat», slik Hillary Clinton uttalte det, før hun gikk av som utenriksminister.

Fra overskudd til knapphet
Dette er en total endring i USAs holdning. USA ville tidligere forsyne verden med mat for å styrke sine egne eksportinteresser. Mat er ikke lenger preget av overskuddslagre, men er en knapphetsfaktor i verdenssammenheng.

Gjennom den landbruksmeldinga som Stortinget i Norge har vedtatt, vil Norge ta sin del av økt krav til matproduksjonen i takt med befolkningsveksten.

I Trøndelag har vi tatt på oss å øke produksjonen enda mer fordi vi har resurser i form av jord og folk til det.  Siste års jordbruksoppgjør ga positive signal inn i næringa, og vi er nå inne i en god trend. Mange vil nok fremdeles slutte, men det er også mange som satser og bygger ut.

1 av 3 bønder avvikler med høyrestyre
Så har vi da fått en spørreundersøkelse som viser hvor mange bønder som vil slutte neste stortingsperiode ved forskjellige regjeringskonstellasjoner. Det er 865 bønder som har svart, derav 115 i Trøndelag. 5 prosent sier de vil slutte ved fortsatt rødgrønn regjering, mens 30 prosent vil slutte hvis alle Høyres forslag blir realisert, og 50 prosent hvis Fremskrittspartiets politikk blir realisert.

Dette er dramatiske tall, men hvorfor er det slik?

I Nord- Trøndelag har vi hatt flere debatter om landbruk mellom toppkandidatene fra partiene. Alle viser vilje til å satse på landbruket, men det foreskrives forskjellige tiltak. Høyre og Frp sier de vil ha en omstilling, men det skal brukes rimelig tid på det. Dette harmonerer dårlig med de eksakte kutt de har stemt for i Stortinget, de slår inn der og da. Selv om kandidatene for disse partiene viser vilje til å jobbe for landbruket, er det nok vanskelig å nå igjennom sentralt. Jeg tror realpolitikken er bakgrunn for svarene i undersøkelsen.

En annen viktig side ved undersøkelsen viser hvor skjør matproduksjonen egentlig er, mange sitter på gjerdet og må snart ta en avgjørelse om de vil slutte eller satse. Negative politiske signal er i seg selv sjølforsterkende, og gjør at de vil falle ned på feil side.

Distriktene avfolket i Sverige
Men også det som skjer rundt oss i verden for øvrig påvirker bøndenes valg. Det har vært svært interessante artikler om forholdene i Jämtland i T-A i det siste. Også den svenske avisen Expressen har hatt flere artikler om hvordan distriktene utarmes og avfolkes som en følge av den nasjonale politikken, der distriktspolitikken har vært totalt fraværende. Under Reinfeldt har blant annet 50 øyer blitt avfolket og 85 prosent av svenskene bor nå i byer eller tettsteder.

Dette har nok sammenheng med at svensk landbruk allerede i 1986 ble avregulert, og distriktsforkjemperne har etter hvert gitt opp, de ble for få. Imidlertid har tidligere statsminister, Göran Persson, i ettertid lovprist norsk distrikts- og landbrukspolitikk og sagt at «dere må ikke gjøre samme feil som oss.»

Danske bønder gjeldstynget
Ser vi til Danmark, et land med virkelig forutsetninger for et godt landbruk med sikker matproduksjon, ser vi en gjeld på 360 mrd kr fordelt på 22 millioner kroner i gjennomsnitt pr bonde. Jordprisene har steget dramatisk, og det er en voldsom strukturrasjonalisering. Det er ikke bare bøndene som går overende, men dette er også en skikkelig boble som kan rive med seg danske banker. Danmark har liksom vært forbildet på fri konkurranse, men det har ført med seg utilsikta virkninger.

Er det et slikt landbruk vi vil ha?  Resultatet ville bli matproduksjon hovedsakelig på Jæren, det sentrale Østlandet og langs Trondheimsfjorden, og distriktene ville nok utvikle seg som Jämtland.  Jeg tror ikke de aller fleste vil det, men det kan fort bli resultatet av en feilet politikk.  I biologiens verden er det ikke bare å slutte for så å starte på igjen hvis det viser seg at man har tatt feil retning.

Problemstillingene og holdningene er klassisk, makten sitter i sentralleddet. Våre politikere gjør så godt de kan, men når fram i varierende grad.

Ser vi på utviklingen i våre naboland, sammenligner utviklingen og spør om vi har lyktes, lar jeg Microsoft-gründeren og milliardæren Bill Gates svare, "Noe som imponerte meg mest under familieferien til Norge denne sommeren var hvordan norske bønder har lyktes under utfordrende omstendigheter. I den fantastiske utsikten fra fjordene kunne familien min og jeg se hvordan jorden er blitt dyrket i et landskap helt ulikt det vi har sett før."

Det er fort gjort å rive ned, det er en utfordring å videreutvikle.

Asbjørn Helland
Leder i Nord-Trøndelag Bondelag