Enormt investeringsbehov
Nordtrønderske bønder må investere for nærmere fem milliarder kroner de neste ti årene, om vi skal nå målet om å øke matproduksjonen med 1,5 prosent årlig.
- Behovet for investeringer er utvilsomt til stede. Beløpet fem milliarder betyr at vi må mer enn doble investeringstakten de neste ti årene, sier leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag.
Rapporten "Behov for investeringer i driftsbygninger i landbruket" ble lagt fram før helga. Den er bestilt av landbrukspartnerskapet i Nord-Trøndelag, hvor også Bondelaget deltar.
I rapporten konkluderer Trøndelag forskning og utvikling med at investeringsbehovet er på litt under fem milliarder kroner for perioden 2015-2025.
Investeringsbehovet fordeler seg slik:
- Melkeproduksjonen: 2,1 milliarder
- Storfekjøttproduksjon: 1,5 milliarder
- Svineproduksjonen: 825 millioner
- Saueproduksjonen: 286 millioner
- Potet, bær og grønt: 220 millioner
Nasjonalt er målsettinga å øke matproduksjonen med 1 prosent årlig, men i Trøndelag er det satt et mål om en vekst på 1,5 prosent. For å oppnå dette, må det investeres i nye driftsbygninger.
"Det er behov for ny kapasitet for å gi volumvekst, men det er også et behov for å fornye eksisterende bygnings-masse", heter det i oppsummeringa i rapporten.
I tillegg kommer behovet som følge av større enheter. I melkeproduksjonen, hvor investeringsbehovet er størst, er det anslått at antall foretak vil bli redusert fra rundt 1000 i dag til mellom 422 og 700. Det vil da bli et stort behov for å investere på de gårdene hvor produksjonen skal drives videre.
Halvparten må fornyes
Det er beregnet at halvparten av driftsbygningene i melkeproduksjonen må fornyes eller nybygges, og dette gir et investeringsbehov på om lag 2 milliarder kroner.
- Halvparten av fjøsene i Nord-Trøndelag er båsfjøs. Løsdriftskravet kommer i 2024, og det sammenfaller godt med rapporten som ser fram til 2025, sier Asbjørn Helland.
Han påpeker at investeringslysten er stor, og i Nord-Trøndelag utløser investeringsvirkemidlene store investeringer. Mens det i år gis 30 millioner kroner i investeringstilskudd, utløser det 214 millioner i andre midler i form av banklån og egenkapital, påpeker han.
- Her er Nord-Trøndelag helt i særklasse. De midlene som settes inn, utløser mye mer i Nord-Trøndelag enn i andre fylker, sier Helland.
Antall ammekyr må dobles
Rapporten viser at det må investeres stort også i andre produksjoner. I storfekjøttproduksjonen er det i dag et stort underskudd. Skal målene nås, må antall ammekyr dobles fra dagens 7.385 til 15.000 de neste ti årene. Flere må starte med ammekyr, og det er beregnet investeringer på 1,5 milliarder kroner.
Hvis utviklinga innen svineproduksjon fortsetter, vil det være igjen 200-250 brukere som driver med gris i Nord-Trøndelag i 2025. Disse har et investeringsbehov på 800 milioner kroner. I dag er det 187 som driver med purker og 287 med slaktegris. Noen driver kombinertbesetning og dermed er det totale antall brukere lavere enn om vi legger sammen de to gruppene.
Innen lammekjøttproduksjonen må det investeres i nye og større fjøs. Antall brukere er ikke redusert like kraftig som i andre produksjoner, og det forventes at det vil være 350 sauebønder i Nord-Trøndelag i 2025, mot 471 i dag. For å levere 45.000 lam i 2025 må det investeres for 300 millioner kroner.
Antall foretak innen potet-, bær- og grønnsakproduksjon har gått kraftig ned de siste årene. Potetarealet har gått ned, mens arealet brukt til grønnsaker har holdt seg stabilt. For nå målene må det bygges noen nye lagre hvert år framover, og det beløper seg til 220 millioner kroner.
Stabil politikk
- Er det mulig å klare investeringer på fem milliarder de neste ti årene?
- Da er spørsmålet om bøndene har stor nok tro på framtida til at de velger å investere og sette seg i mer gjeld. De fleste vil måtte utvide drifta, og da må de ha tro på at investeringene vil sikre egen framtid, sier Asbjørn Helland.
- Hva må til?
- For det første må vi ha et stabilt, politisk regime, som gjør at folk føler sikkerhet for den investeringa de gjør og den gjelda de påtar seg. Da er det også viktig å opprettholde den norske modellen og det systemet vi har.
- Det er også svært viktig at investeringsvirkemidlene økes, hvis vi skal nå målet om å øke matproduksjonen med 1,5 prosent årlig de neste ti årene. Disse midlene er viktige for å avhjelpe likviditeten i starten og utløse annen finansiering, sier Asbjørn Helland.
Store ringvirkninger
Fylkesråd Terje Sørvik i Nord-Trøndelag fylkeskommune, som deltar i landbrukspartnerskapet, sier at landbruket er en offensiv næring med stor investeringslyst og -behov i framtida.
- Et samlet partnerskap står bak målsettingene, og det er stor vilje til å gjennomføre nødvendige tiltak. Landbruket er den private næringen i Nord-Trøndelag som bidrar til de største ringvirkningene for lokalsamfunnene i hele distrikts-Nord-Trøndelag, både sysselsettings- og bosettingsmessig, sier Sørvik.
Han mener det er viktig at virkemiddelapparatet støtter opp og legger til rette for videreutvikling av landbruksnæringa. - Dette skaper igjen økt rekruttering og mer matproduksjon, sier fylkesråden.
Fylkesrådet er opptatt av økt verdiskaping og sysselsetting i Nord-Trøndelag, og landbruksnæringa er ei viktig næring som vi ønsker å legge til rette for.
- Det er viktig at Nord-Trøndelag blir tilgodesett med de virkemidler og verktøy i verktøyskrinet som finnes. Vi er et matproduksjonsfylke, og det er ikke uten hensikter at vi har bestemt oss for å bli «den fremste matregionen i Norge». Vi må heller ikke glemme at ringvirkningene vil være enorme for blant annet byggenæringa og blant entreprenører i regionen, om landbruksnæringa tørr å satse og investere slik analysene viser, sier Sørvik.
