Inn på tunet er en glimrende arena å vokse på, sa Erik Stene, velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
- Dere har noe som folk trenger, sa Erik Stene, velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, da han holdt sitt innlegg. Både eldrebølgen og et voksende antall personer med nedsatt arbeidsevne skaper et marked for Inn på tunet. I Nord-Trøndelag har vi 6000 ledige med nedsatt arbeidsevne og 9900 uføretrygdede. - Det handler om folk, og folk er forskjellige. Det handler om å tenke på andre måter og nye arena, å gi et variert tilbud, fortalte Stene.

- Behov skaper tiltak, ikke tiltak skaper behov. Inn på tunet må tilpasse seg behovet. Det er viktig at vi ser enkeltindividet, ikke folk som en gruppe, sa velferdsdirektøren. Stene avsluttet sitt innlegg med å si - Kom dere ut av tunet, og gjør tilbudene kjent. Det er viktig at IPT-tilbyderne tørr å ta et rom, ikke stå med lua i handa.

-Jeg har tro på Inn på tunet, sa fylkesleder Asbjørn Helland under konferansen.Asbjørn Helland, fylkeleder i Nord-Trøndelag Bondelag, fortalte deltakerne om sin erfaring med å hjelpe medmennesker. 

- Jeg trodde ikke jeg visste noe om Inn på tunet, men etter å ha hørt flere innledere i dag, så ser jeg jo at vi har holdt på med dette i mange år. Dropouts fra ungdomsskolen har vært hos oss, og alle har fått seg jobb som voksne, fortalte Helland.

- I landbruket må vi bli flinkere til å tenke bedriftsutvikling, og Inn på tunet kan gi flere ben å stå på. Det er viktig å skaffe arbeidsplasser på bygda, sa fylkeslederen i sitt innlegg. Han mener også at det er viktig at tilbyderne organiserer seg og at de tar i bruk kvalitetssikringssystemet og får en KSL godkjenning.

Fylkeslederen pekte på at IPT må være en lønnsom næring, tilbyderne må ha igjen for arbeidet og innsatsen.

Bjørn Arild Gram, ordfører i Steinkjer, fortalte om Steinkjer kommune sin bruk og erfaringer med Inn på Tunet. - I Steinkjer bruker vi IPT innen en bredde av områder, både barn, flyktninger og demente. Men det er nok et tilbud som utgjør lite i volum sammenlignet med brukermengden, sa Gram. - Det mangler nok en helhetlig tilnærming, det blir litt for mye adhoc, og jeg tror nok det er litt slik i de fleste kommuner, uttalte ordføreren. - Nytt mål for Steinkjer kommune, er at IPT skal bli en del av et naturlig tjenestetilbud, sa Gram.

Erik Dvergsdal, fra Møreforsking, har funnet ut at kommunene har økt behov for individuelle tilpassa tjenester i framtiden, og Inn på tunet kan være en del av løsningen.Geirmund Dvergsdal fra Møreforsking, viste til resultater etter en kartlegging utført blant 95 kommuner på Vestlandet. Resultatene viser at de fleste kommunene vet om IPT-tilbudet, 61 % av kommunene har brukt det og 44 % bruker ordningen i dag. Altså det var en nedgang i bruken av IPT.

- Resultatene viser at de mest sentrale kommunene bruker IPT, og de kommunene med minst landbruk. Mitt inntrykk er at Inn på tunet er godt kjent, men lite brukt, sa Dvergsdal. Kommunene skylder på mangel av tilbydere, liten kunnskap om IPT og økonomi.

Ingunn Sigstad Moen i faggruppe Inn på Tunet i Matmerk, orienterte deltakerne om KLS og den nasjonale IPT-godkjenningen.

Kolbjørn Almlid, Inn på tunet Trøndelag, var møteleder under konferansen.

 

 

Konferansen ble arrangert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Inn på tunet Trøndelag og Nord-Trøndelag Bondelag. På fremste rad Geirmund Dvergsdal, Møreforsking, Hege Ericson, Inn på tunet Trøndelag/Inn på tunet utvalget i Norges Bondelag og Siri Bruem, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.