Den norske bonden kan bli erstattet av AS
Med et pennestrøk kan regjeringen gi aksjeselskap rett til både å eie og drive gårdsbruk i Norge. Den selvstendige og selveiende bonden kan havne i historiebøkene.
Dette kan bli konsekvensene dersom forslaget til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket blir vedtatt, slik det er framlagt av Landbruks- og matdepartementet.
Fra bondedrevet til AS-drevet
Nord-Trøndelag Bondelag har gått grundig inn i det nye forslaget, og funnet at endringene samlet sett vil føre til at landbrukets produksjonsforetak løsrives fra produksjonsgrunnlaget. Eller med andre ord: En person eller et selskap kan drive landbruk uten å eie jord!
Historisk sett har det vært en grunntanke i Norge å sikre den selvstendige og selveiende bonden.
- Vi mener at forslagene som er lagt fram, legger vegen åpen for å omorganisere norsk landbruksproduksjon bort fra den selvstendige bonden og over til et selskapslandbruk, der produksjonen kan organiseres gjennom et aksjeselskap, sier leder Asbjørn Helland.
Vertikal integrering
Forslagene fra departementet åpner også for en vertikal integrering i verdikjeden, ved at samme selskap har full kontroll fra jord til bord. For eksempel kan det skje ved at en butikkjede også driver gården.
Pr i dag kan drifta av et gårdsbruk organiseres som et aksjeselskap. Men da må det stå fysiske personer som eiere av dette selskapet, ikke andre aksjeselskap. Nå foreslår departementet å fjerne denne begrensningen.
- Dette er vi sterkt uenige i. Forslagene må ses i sammenheng med Regjeringens uttalte mål om å avregulere eiendomspolitikken i landbruket, sier Asbjørn Helland.
Historisk er det lang tradisjon for at den norske bonden er selvstendig og eier egen gård og grunn. Dermed har også bonden stått fritt til å selge melk, korn og andre produkter til dem hun eller han ønsker.
Med de grep som nå foreslås, kan et aksjeselskap kjøpe en eller flere gårder og ansette billig arbeidskraft til å jobbe. Dermed vil vi få et helt annet landbruk og ei annerledes landbygd enn vi har i dag.
- Vi kan risikere å få det industrilandbruket verken forbrukerne eller vi ønsker, sier Asbjørn Helland.
Konsekvensene ikke belyst
Nord-Trøndelag Bondelag reagerer i høringsbrevet kraftig på at konsekvensene i forhold til eierskapsstrukturene i norsk landbruk er svært underkommunisert i høringsdokumentene fra departementet.
- Dette er svært alvorlig, og vi mener at departementet ikke ivaretar sitt ansvar i forhold til å beskrive de samla konsekvensene av de foreslåtte endringene, sier Asbjørn Helland.
- Det er oppsiktsvekkende at så store omveltninger i norske landbruk, kan skje gjennom ei forskriftsendring som kan vedtas av et departement. Hvis dette blir vedtatt, vil det kunne forandre måten vi driver matproduksjon på i Norge for all framtid. Det er viktig at Stortinget og forbrukerne blir klar over hva som er i ferd med å skje, sier Asbjørn Helland.
