Nærstudie i åkeren gir bedre lærdom og gjenkjennelse enn i det klasserom. Ingrid Gauslaa i Norsk Landbruksrådgiving orienterer Anne Martine Eggen (til venstre), Hans Olav Minsås og Håvard Bjordal.

- Det er jo ikke noe ugras hos deg!
- Jo, jeg fant – er dette to frøblad på løvetann?
- Når definerer vi mye lus som mye? Når skal jeg bruke stråforkorter? Kornbladbillelarve?

Jo, spørsmålene er mange i åkeren, og Ingrid Gauslaa fra Norsk Landbruksrådgiving svarer og forklarer. De fire bøndene har gått sammen og dannet en erfaringsgruppe, og leid inn ekspertise til å være med i åkeren.

Bladlusa kommer i mange farger.- Til nå har vi hatt en innedag og tre åkervandringer. I år gjenstår to kvelder til. Den første åkervandringa holdt vi på i fire timer, og hadde det ikke vært for at det ble midnatt, hadde vi sikkert holdt på lengre. Nå prøver vi å følge litt mer med på klokka så rådgiveren i NLR kommer seg hjem i noe lunde rett tid, sier Anne Martine Eggen.

Vil lære å lese åkeren

- Hvorfor ikke bare delta på de ordinære markdagene som arrangeres?
 - Vi vil lære oss å lese åkeren. Det får vi ikke gjort ved å lese ei bok, eller sette oss på skolebenken. Dessuten får vi diskutere med noen som er på samme nivå. Da går ikke diskusjonene over hodet på oss. Men skal det ha noen nytte, må vi jo ha fagpersoner med oss som kan svare på det vi lurer på, sier Håvard Bjordal.

- Som ny i ”gamet” er det ikke alltid lett å vite hva det er vi ser etter og hvordan vi skal tolke det vi ser, legger han til.

Godt fornøyd prosjektleder

Dette er en av flere erfaringsgrupper som nå har startet opp i Trøndelag. Anne Grete Rostad, prosjektleder i Kompetanseløft Trøndersk Landbruk, er godt fornøyd med responsen så langt.

Prosjektleder Anne Grete Rostad.- Ordningen kom i gang i juni, og i starten av juli har vi allerede bevilget støtte til 11 aktiviteter.  Åfjord og Snåsa troner på toppen av aktivitetslista med henholdsvis fem og tre aktiviteter, sier hun.

Rostad sier at det er økt interesse for landbruk i trøndelagsfylkene. Mære landbruksskole kan i år skilte med en oppgang på 10 prosent i søknadsmassen til skolen.

En annen gladnyhet er at Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) har hatt en formidabel pågang på husdyrfag. Det har ikke vært så mange førstegangssøkere på husdyrfag siden 1990, og voksenopplæringstilbudene ved Mære landbruksskole har vekt enorm interesse blant bøndene.

Enkel motivasjon

- Å utfordre seg selv og andre til å bli enda bedre på produksjon, er en god motivasjon for å øke kompetansen. Noen ganger er det behov for å bruke fagpersoner, og derfor har Kompetanseløftet opprettet en tilskuddspott i samarbeid med fylkeskommunene i trøndelagsfylkene, sier Anne Grete Rostad.

Tilskuddspotten er lett tilgjengelig og enkel å søke på. Et viktig poeng for Kompetanseløftet er at erfaringslæringa skal skje på bøndenes premisser, og derfor er det bare bønder, skogeiere og faglag som kan søke.

Pengestøtte

I tillegg til tilskudd til erfaringslæring og kollegalæring, gis det tilskudd til mentorordning og fagsamlinger i regi av bondelag, produsentlag, skogeierlag og andre.

- Søknadsskjemaene er enkle og kjappe å fylle ut, og behandlingen går raskt, så her er det bare å sette i gang, sier Rostad.