Bønder sier nei til å bli leilendinger
Ledermøtet i Nord-Trøndelag Bondelag advarer sterkt mot regjeringens forslag om å oppheve konsesjonsloven og endre en forskrift, slik at det åpnes for et selskapsstyrt landbruk i Norge.
- Vi ønsker ikke et leilendingssystem, men vil beholde den norske modellen basert på selveiende og selvstendige bønder, heter det i en uttalelse fra ledersamlinga på Inderøy før helga.
Eierskap var ett av temaene under de to-dagers møtet, som samlet ledere i lokallagene, fylkesstyret, ansatte og representanter fra Norges Bondelag. Advokat Erlend Stabell Daling gikk grundig inn på eiendomsregelverket og de endringer regjeringen ønsker å gjennomføre.
Dramatiske følger
Fylkesleder Asbjørn Helland sa i sin tale at fjerning av odelsov, bo- og driveplikt og åpning for aksjeselskap, vil ha dramatiske følger for landbruket.
- Det vil være mange som både ønsker og har råd til å kjøpe attraktive landbrukseiendommer til andre formål enn primært matproduksjon. Prisene vil presses i været, og vi forlater systemet der matproduksjonen skal finansiere gårdskjøp, sa Helland.
Han understreket at vi må sikre at jordbruksjorda nyttes til matproduksjon, og at jorda eies og drives av selvstendige og selveiende bønder. Eier og driver må være en og samme person, påpekte han.
En kritisk fase
Advokat Erlend Stabell Daling sa at norsk eiendomspolitikk er i en kritisk fase.
- Det vi har trodd på og levd etter siden 70-tallet, vet vi ikke om vi har i morgen, sa han.
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug har foreslått å oppheve konsesjonsloven og endre forskrift om produksjonstillegg, som blant annet vil åpne for at aksjeselskap kan eie en eller flere gårder.
Daling trakk linjene til Frostatingsloven. Allerede før år 1000 skjønte lovgiverne at lovverket må brukes hvis noe er til samfunnets felles beste. Hvis ikke blir det den sterkestes rett som gjelder.
Norge ikke annerledeslandet
Norge er ikke noe annerledesland når det gjelder regulering av landbrukseiendommer. Sverige og Danmark er annerledesland, hvor reguleringene er lempet på eller fjernet. Men de fleste europeiske land har en eller annen form for regulering av landbrukseiendommer.
- Norge har hatt odelsrett siden 600-tallet. Den knytter gården til bondefamilien. I de fleste europeiske land var bondefamilien knyttet til gården som livegne, sa Daling.
På grunn av en rekke forsøk på å avvikle odelsloven, ble den grunnlovsvernet i 1814. Den første borgerrettsloven i 1888 gjorde det forbudt for utlendinger å kjøpe norsk areal. Senere kom det flere konsesjonslover, og de ble samlet i en lov i 1974.
- Hensikten med konsesjonslovene var at arealressursene i Norge skulle brukes lokalt, til verdiskaping, arbeidsplasser og sjølberging, sa Erlend Stabell Daling.
Privilegier ble knyttet til odelsretten, og derfor ble det en oppsplitting av eiendommer. På 50-tallet ble delingsforbudet innført, og det ble slutt på oppsplitting. Da så lovgiverne at hvis Norge skulle ha en matproduksjon i framtida, måtte vi effektivisere og ha sterkere landbruksenheter.
Delingsforbudet er ikke til hinder for å kjøpe tilleggsjord, ettersom det nå er åpnet for å dele fra utmark eller gårdstun. Men det er viktig når byfolk vil flytte på landet og kjøpe småbruk.
Kan hindre utvikling av gårdsbruk
- De ønsker seg et landbruk slik det var på 50- og 60-tallet. Men det er ikke sånn, og de blir skuffet når de flytter på landet. Da begynner de å klage. I dag er det en god del gårdsbruk som ikke får bygge fjøs, eller der bonden ikke vil bygge, fordi det er en for stor belastning. Dette er en alvorlig trussel mot utviklingen av norsk landbruk. Derfor er delingsforbudet livsviktig, sa Daling.
Det er ofte andre interessenter som vil kjøpe gårdsbruk enn dem som vil drive matproduksjon. De ønsker et hus med stor hage, eller å investere i eiendom. Landbruket er langsiktig og har lav inntjening. For å kunne konkurrere på pris, må markedet for landbrukseiendommer isoleres til landbruk.
- Derfor fikk vi priskontrollen, og den har virket godt der den har blitt håndhevet. Priskontrollen er en av årsakene til at norsk landbruk har kunnet utvide arealet, effektivisere og rasjonalisere - betalt med inntekt fra landbruket, sa Daling.
Landbruksministeren ønsker å avvikle priskontrollen.
I Norge er gjeldsgraden ganske konstant. I Sverige ble alt regelverk avviklet i 1992, og når landbrukseiendommer selges, dreier det seg om store beløp. Det gjør det vanskelig for unge å komme inn på markedet. Samtidig ser banker jord og skog som bra investeringsobjekter og anbefaler investorer å plassere kapital der.
I Tyskland er eiendommene for store til at enkeltbønder kan kjøpe, og de blir i stedet kjøpt av investeringselskap. Danske bønder er så forgjeldet at bøndene ikke får driftskredit. Der er siste rest av reguleringer fjernet, og det er vanlig at gårdsbruk ikke betaler avdrag. Dette har ført til krise.
Leilendinger på egen gård
En pensjonskasse investerer nå i dansk landbruk og skriver på sin hjemmeside at den forventer en solid avkastning til sine kunder i kraft av forventede stigende priser på landbruksjord.
Selskapet går inn og overtar bygninger og jord, og bonden forplikter seg i ti år til å drive gården og selv finansiere dyr, maskiner og driftskreditt. Husleia er på 5,2 prosent av det investerte beløp i jord, og 6,5 prosent av det investere beløp i bygninger. Bonden beholder selv overskuddet... Etter ti år kan bonden kjøpe tilbake gården på nærmere bestemte vilkår.
- Dette er leilendinger på egen gård, sa Erlend Stabell Daling.
- Min påstand er at danske bønder har finansiert forbrukernes lave matpriser med økte låneopptak. Ingen skal fortelle meg at avvikling av priskontrollen fører til et bedre landbruk, sa han, og viste til at kineserne nå er interessert i å kjøpe seg opp i Danmark.
Dallng avviste også Sylvi Listhaug (Frp) og Gunnar Gundersens (H) påstand om at eiendomsregelverket er en hemsko for rekruttering. I Sverige er over 40 prosent av bøndene over 60 år, i Norge 22 prosent.
- Det viser at det norske eiendomsregelverket er en viktig faktor for rekruttering av bønder. Priskontrollen er også et viktig argument i søskenflokken, slik at den som skal overta, får overta til en pris som kan forrentes ut fra gårdens egne inntekter, sa han.
Regjeringen ønsker å fjerne konsesjonsloen, og dermed også boplikten, delingsforbudet og priskontrollen.
- Jeg er overbevist om at det ikke vil fungere. Det vil få motsatt effekt av hva regjeringen ønsker, sa Daling.
- Regelverket i Norge har vært en suksesshistorie, og har gitt oss mulighet til å ha kontroll med kostnadene, rasjonalisere og effektivisere formidabelt. Men det har skjedd under kontroll, og uten at norske bønder har blitt leilendinger på egen jord som i Danmark, sa Erlend Stabell Daling.
Krever at konsesjonsloven beholdes
Ledersmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag krever at regjeringspartiene Høyre og Frp, samt samarbeidspartiene KrF og Venstre, beholder konsesjonsloven og ikke endrer produksjonstilskuddsforskriften.
- Dette er avgjørende redskap for å sikre at jordbruksarelet over hele landet også i framtida blir brukt til å produsere mat, heter det i uttalelsen.
Ledermøtet er også bekymret for at regjeringen gjennom en forskriftsendring - og uten å gå veien om Stortinget - kan åpne for et selskapslandbruk der matvarekjedene og andre selskap kan eie både jorda, gården og bestemme prisen på jordbruksvarene til produsenten.
