Bondelaget vil ikke redde regjeringa

- Norges Bondelag ønsker helhjertet ei avtale neste år. Men vi kommer ikke til å fungere som et slags redningsselskap for ei regjering i nød i oppbrakt farvann, sa Nils T. Bjørke.

Han påpekte - direkte adressert til landbruks- og matminister Lars Peder Brekk - at det nok er flere enn Bondelaget som ønsker en avtale neste år.

- Uten at kjernevelgerne får bedre vilkår, tror jeg risikoen for at det rødgrønne prosjektet ikke holder, er stor, sa Bjørke.

Lytt til velgerne
Han rådet rejgeringa til å høre mer på velgerne og grasrota enn Finansdepartementet. For folk flest støtter norsk matproduksjon, og Bondelaget har fått mange støtteerklæringer fra Ola og Kari.

- Folk skjønner at bønder må få betalt for den jobben de gjør, sa bondelagslederen.

Han innledet sin tale med å fastslå at det siste året har vært krevende og innholdsrikt. Matkjedeutvalget, Landbruks- og matmeldinga og til slutt bruddet i jordbruksoppgjøret har krevd stor innsats fra organisasjonen.

Bjørke var fornøyd med at stortingsmeldinga fastslår at norsk matproduksjon skal økes i takt med befolkningsveksten.

- De årene de rødgrønne har utøvd sin landbrukspolitikk, har produksjonen av mat økt med bare 1,5 prosent, mens folketallet har økt med om lag 8 prosent.

Virkemidlene for å nå målsettinga manglet i stortingsmeldinga, men Brekk sa at konkretiseringa ville komme i jordbruksoppgjøret. Forventningene var derfor skrudd opp før statens tilbud skulle legges fram.

- Men hva fikk vi se? Ei regjering uten vilje til å følge opp egne ambisjoner, og ikke noe mer. Jeg må innrømme at det er fryktelig lenge siden jeg har vært så skuffet som onsdag den 9. mai da tilbudet kom, sa Bjørke.

Han avviste også Brekk påstand om at faglagene ikke ville se hva som kunne oppnås gjennom forhandlinger. Det var uformelle samtaler mellom 9. og 12 mai, og informasjonen viste at det ikke var grunnlag for å gå i forhandlinger.

- Norges Bondelag kan ikke ta ansvaret for et jordbruksoppgjør som ikke følger opp de mål Stortinget vedtok bare en måned i forveien, sa Nils T. Bjørke.

Ny strategi
En ny strategi må på plass for å få fram virkelighetsforståelsen og hvilke grep som må tas for å nå målene i landbruks- og matmeldinga, påpekte han.

- Det trengs et bredt politisk press gjenom å få folk flest med på et krav om en sterkere satsing på landbruket, sa Bjørke.

Han avsluttet med å fastslå at det er meningsfullt å være bonde. - Økonomi har aldri vært den viktigste drivkrafta for å bli bonde. Vi skal jobbe hardt for at økonomi heller ikke blir den viktigste grunnen til ikke å bli bonde, sa Nils T. Bjørke, som høstet stående applaus etter sin tale.

I replikkvekslingene under debatten sa leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag at Stortinget har to valg med hensyn på tollregime:

- Valget er enten lave tollmurer, liten norsk matproduksjon og importert av mat fra verdensmarkedet. Eller høyere tollsatser, med egen norsk matproduksjon, og import fra U-land av de matvarene som de kan og vil selge til oss. I dag har 60 U-land null-toll til Norge, sa Helland.