Ber regjeringen sikre bedre lønnsomhet
Et samlet fylkestinget i Nord-Trøndelag ber regjeringen prioritere bedre lønnsomhet og forutsigbare rammebetingelser i landbruksnæringa i neste års jordbruksoppgjør.
I sitt innspill til jordbruksforhandlingene, er fylkestinget klar på hvilke prioriteringer regjeringen må foreta. Følgende innspill ble vedtatt av fylkespolitikerne i møtet torsdag:
- Landbruksnæringas behov for bedre lønnsomhet og forutsigbare rammebetingelser må prioriteres. Spesielt økonomien i melkeproduksjonen må styrkes.
- Investeringsvirkemidlene til jord- og skogbruk må styrkes da støtten er målrettet og bidrar direkte til effektivitets- og lønnsomhetsforbedringer til næringsutøverne. Eksempelvis via etablering av investeringsfond med skattefordel.
- Økt matproduksjon i hele landet må prioriteres og økningen må fortrinnsvis skje innenfor produksjoner som tar utgangspunkt i norske ressurser.
- Beitenæringene er under stort press og det må gis driftsvilkår som bidrar til økt utnyttelse av utmarksressursene. Dette innebærer effektive uttak av skadedyr og styrking av erstatningsordningene. Erstatningsordningen for rovdyrskader må sikre utøvers rettighet til å få dekket alt tap forårsaket av rovvilt.
- Effektiv markedsregulering bidrar til matsikkerhet og økt nasjonal konkurranseevne for landbruket og næringsmiddelindustrien.
- Det må opprettholdes et sterkt importvern. Dagens importvern er avgjørende for norsk matproduksjon og norsk næringsmiddelindustri
- Grønn FoU, rekrutterings- og kompetansetiltak i landbruket (RK-midlene) må styrkes.
- Videreføring av kanaliseringspolitikken.
Saksordfører, Jan Inge Kaspersen (Ap) sa at landbruket er en av de viktigste næringene i Nord-Trøndelag, målt i sysselsetting og verdiskaping.
- Landbruket er en komplett verdikjede med betydelige ringvirkninger. Faktisk er hvert femte årsverk direkte eller indirekte knyttet til landbruket. Vi har vedtatt ambisiøse mål for vekst innen jordbruksøroduskjon og skogbruk, og vi har stor tro på økt verdiskapng med basis i naturressursene våre, sa Kaspersen.
Sp-forslag nedstemt
Ida Stuberg (Sp) sa at regjeringen gjennom det siste jordbruksoppgjøret vedtok en kursendring. Strukturrasjonalering vil føre til at matjord på små gårder som er spredt, blir ulønnsom å drive og liggende brakk.
- Det har verken Norge eller Verdens befolkning råd til. Det må dyrkes mat på tilgjengelige areal. I jordbruksoppgjøret 2015 må det legges til rette for en variert bruksstruktur. Virkemidlene må styres slik at en ivaretar både store og små bruk, sa Stuberg.
Hun fremmet tilleggsforslag fra Senterpartiet om at det i jordbruksoppgjøret må legges til rette for en variert bruksstruktur, at jordbruket sikres en kronemessig lik utvikling som andre grupper, og at det lages en plan for å tette gapet mellom landbruket og andre grupper. Hun foreslo også et ekstra punkt om at landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator må sikres.
Etter en lengre debatt i fylkestinget, falt disse forslagene. Torfinn Aas (Ap) mente det ikke var grunn for å være for detaljorientert.
- Det som er overordnet viktig, blir litt mindre viktig hvis det sidestilles med det som bare er viktig, sa han.
Frp stemte mot to punkter
Ola Morten Teigen (Frp) sluttet seg til innstillinga, men hadde vondt for å stemme for to av punktene; om importvern og kanaliseringspolitikken.
- Vi mener importvernet kan og bør justeres i takt med markedsutviklinga i norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri. Vi tror kanaliseringspolitikken har noe for seg, men den fører også til økt transportbehov og større avhengighet av importerte fôrressurser, sa Teigen.
Under avstemninga vedtok et enstemmig fylkesting punktene fra 1 til 5. Men Frps tre representanter stemte mot punktet om å opprettholde et sterkt importvern og det siste punktet om å videreføre kanaliseringspolitikken.
