Beitenæringa i Nord-Trøndelag – hva nå?

Hvor blir det av den nye rovdyrpolitikken som ble flagget i valgkampen? Fra ulike partier, ikke minst fra de nåværende regjeringspartiene, kom det fine formuleringer om rovviltforliket og betydningen av beitenæringen – og et ønske om å utnytte utmarksressursene. I stedet er vi nå vitne til en ansvarsfraskrivelse fra de politiske partiene.

Argumentasjonen fra Høyre og Frp før valget var tydelig: Bare vi kommer til makten, skal vi endre dagens rovviltpolitikk! Det skal være mulig å drive beitenæring i Nord-Trøndelag. Dette var omkvedet. Nå er lyden en annen: Vi står alle bak rovviltforliket. Det er de andres skyld.

Kamp om liv og død

Midt under kampen om hvem som har ansvaret og hvem som vinner den politiske argumentasjonen, kjempes en annen kamp. Kampen om liv og død. Kampen som hver beitebruker i rovdyrutsatte områder kjenner på kroppen. Kampen som enkeltgårdbrukerne og beitenæringen i Nord-Trøndelag kjemper. Det er kampen om å få produsere trygg, norsk mat basert på de enorme utmarksressursene vi har i Norge og Nord-Trøndelag. Det er også kampen om virkelighetsforståelsen. Kjenner Stortinget de egentlige konsekvensene av rovviltforliket?

Nord-Trøndelag Bondelag har hele tiden påpekt utfordringene med rovviltforliket, og kjempet for å synliggjøre konsekvensene av forliket. Sauenæringen basert på utmarksbeite i Indre Namdal, er så å si borte, og vi ser nye områder, kommuner og gårdbrukere bli rammet av rovdyrene og Stortingets politikk.

Det finnes rom for tolkning i rovviltforliket. Det er en form for ærlighet Høyre nå fremfører når de sier at i enkelte områder skal det ikke være utmarksbeite av sau. Men dramatikken for beitenæringen i Nord-Trøndelag blir ikke mindre av det. Dette er etter vår mening et brudd på den todelte målsettingen som ligger i rovviltforliket.  Skal man følge prinsippene som om at det ikke skal være beitenæring i yngleområder for rovvilt, slik statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljøverndepartement sier, vil det i prinsippet si at man nesten ikke skal ha beitenæring eller reindrift i Nord-Trøndelag. Er det virkelig det Regjeringen og Stortinget ønsker?

Krever ny rovdyrpolitikk

Nord-Trøndelag Bondelag ønsker en aktiv bruk av utmarka og ei sterk beitenæring i fylket. Vi har derfor inngått et samarbeid med Nord-Trøndelag Sau og geit, Nord-Trøndelag Reinsamelag, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, NJFF Nord-Trøndelag og Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk.

Organisasjonene legger til grunn Stortingets klare målsettinger om økt matproduksjon på norske ressurser i åra framover. Dette innebærer at utmarksressursene i større grad enn i dag må utnyttes, og beitenæringene må sikres gode og bærekraftige rammevilkår.

Organisasjonene krever at regjeringens mål om å redusere konfliktnivået må følges opp med aktiv politisk handling for å styrke beitenæringenes stilling i rovdyrutsatte områder. De regionale rovviltnemndene må gis større myndighet, og terskelen for overprøving fra Klima- og miljødepartementet må heves betydelig. Dyrevelferdsmessige og landbruksfaglige vurderinger må tillegges betydelig vekt i tillegg til miljøfaglig kompetanse.

Vi krever at alt tap av beitedyr til rovvilt ut over normaltap skal erstattes, i tråd med den såkalte Krokanndommen.

De seks organisasjonene krever også at bestandsmålene for rovviltartene reduseres. Særlig er behovet stort for å redusere bestandsmålet for bjørn. Skal bestandsmålet om tre ynglinger nås, må bjørnebestanden nær fordobles. Bestandsmålene bør dessuten bli mer fleksible og telles på individnivå.

Organisasjonene krever økt uttak av rovvilt, og har en rekke konkrete forslag, blant annet må skadeforbyggende uttak settes i verk før beitesesongen, restkvoter etter lisensjakt må tas ut med nødvendige midler og rammene for effektiv lisensjakt på bjørn og jakt og fangst av jerv må bli bedre.

Allerede nå må prosessen med å evaluere hele rovviltforliket starte. Der må konsekvensene for beitenæringa bli belyst. Også de forebyggende tiltakene må evalueres, og det må vurderes hvilken effekt disse har hatt for beitenæringene og for andre.

Nord-Trøndelag Bondelag krever endring og handling i rovviltpolitikken, ikke skyldfordeling og ansvarsfraskrivelse.

Borgny Kjølstad Grande
Nestleder, Nord-Trøndelag Bondelag