Sammen på ledermøte

Fylkesleder Trude Flatland ønsket velkommen til; tillitsvalgte i lokallaga og fylkesstyret, medlemmer av valgnemnda i Telemark Bondelag. Samt gjester fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Vestfold og Telemark fylkeskommune, leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming og seniorrådgiver i NB, Anja Fyksen Lillehaug. 

Vest-Telemark Blad var til stede deler av fredag og gjorde et intervju med Flatland og Gimming, les saken her. 

Bjørn var første innleder og han brukte mye tid på både nytt tallgrunnlag og behovet for en opptrappingsplan for bondeinntekt. Han understreket tydelig hva Norges Bondelag krever:
 
•    Inntektsløft
•    Nytt tallgrunnlag 
•    Opptrappingsplan
 
Bjørn ga klart uttrykk for at det er mulig å få til et kraftig løft i inntektsmulighet i jordbruket uten opptrappingsplan og tallgrunnlag, men det er ikke mulig å få til opptrappingsplan uten et tallgrunnlag å måle på.

Videre  tok han opp hva som er Norges Bondelags hovedbudskap til Grytten-utvalgets rapport. Bondelaget støtter utvalgets forslag til modifisert totalkalkyle:  

•    Kostnader til jord- og kvoteleie skal inngå i modifisert totalkalkyle 
•    Innleid arbeidskraft skal kostnadsføres
•    Det skal brukes nominelle renter og kapitalslit skal beregnes av historisk kost
I tillegg skal en endre føring av leasing, bonuser og etterbetalinger.
 
Bjørn Gimming var tydelig på at Norges Bondelag avviser hybridmodellen. Inntektsnivå bør absolutt ikke beregnes med en politisk fastsatt justeringsfaktor. - Vi må bruke registrerte tall så langt det er mulig, også til å måle inntektsnivå, - understreket lederen i Norges Bondelag.
 
Han sa videre at resultatmålet må være "vederlag til arbeid", hvor egenkapitalen er gitt en avkastning. Bjørn ga uttrykk for at bankenes lånerente må være et minimums avkastningskrav for totalkapitalen. Han understreket at det er avgjørende at opptrappingsplanen er datofestet. Selve opptrappingen må skje i de årlige jordbruksforhandlingene.
 
Bestillingen  som faglaga og staten har gitt til Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er følgende:
•    Beregne kapitalslit etter historisk kost - Nominelle renter på gjeld.
•    Innarbeid jord- og kvoteleiekostnader. 
•    Kostnadsføre leid arbeid.
 
Lederen i Norges Bondelag brukte også tid på endringene som kan komme til å måtte skje i såkalt "gul boks", fordi vi er i ferd med å nå taket i denne. Det vil bli en svært krevende diskusjon om de to store gjenværende produksjonene som ligger i "gul boks", melk og korn, - skal det fortsatt være produkter med målpris, eller må en av produksjonene tas ut av målprissystemet. 
 
Bjørn Gimming viet mye tid til produksjonsregulering i landbruket. Det finnes ingen "quick fix" på dette området, og Bjørn var klar på at de verktøy en allerede har for produksjonsregulering må nyttes fullt ut. Han gav også uttrykk for stor skepsis med tanke på realismen i for eksempel forslag som innføring av produksjonskvoter på kjøtt. Det er langt mindre utfordrende å regulere en "død vare" som melk enn levende dyr.  
 
Det var flere som hadde ordet i debatten som fulgte. Temaer som ble tatt opp var blant annet kjedemakt. Et annet tema som ble tatt opp, var timer i et årsverk. Bakgrunnen var at dagens bonde har blitt mer avhengig av teknologi med systemer som overvåker og varsler om feil. Bonden må være enda mer tilgjengelig, - nærmest hele døgnet.
 

 
Neste post på programmet var nytt næringspolitisk program (NPP) for Norges Bondelag. NPP er et dokument som rulleres hvert fjerde år. NPP beskriver Bondelagets arbeidsområder og tema som organisasjonen mener bør prioriteres i den kommende fireårsperioden. 
 
Trude Flatland innledet og delte forsamling opp i fem grupper med fem tema. Inntekt og tilskudd, klimaarbeid, genteknologi, beredskap og kommunikasjon, medlem og organisasjon (KMO).
 
Gruppearbeidet skapte stort engasjement, noe som viste seg når gruppearbeidet ble presentert i plenum. Uttalelsene som ble gitt i gruppearbeidet blir en del av grunnlaget for fylkeslagets innspill til høringen om nytt næringspolitisk program for Norges Bondelag. Høringsfrist vil være på nyåret i 2024. 
 

Neste innleder var seniorrådgiver i Norges Bondelag, Anja Fyksen Lillehaug. Hun er utdannet veterinær og hennes tema var dyrevelferd og dyrevelferdsmeldingen. Innledningsvis slo Anja fast at det er lite som er så negativt for omdømmet til landbruket som eksempler på dårlig dyrevelferd. Viktigst er imidlertid at høy dyrevelferd har en stor egenverdi for dyret.
 
Norge har gjennomgående svært god dyrevelferd og det må vi jobbe for å fortsatt ha. Dyrevelferdstiltak kan være kostbare å gjennomføre, og det kan ha som konsekvens at bønder legger ned produksjonen. Nedlagt produksjon i Norge fører til at produktene må importeres, som oftest fra land med dårligere dyrevelferd. Med det så oppstår begrepet dyrevelferdslekkasje.
 
Anja understreket at målet er å påvirke dyrevelferdsmeldingen slik at denne legger opp til løsninger som er praktisk gjennomførbare i norsk husdyrbruk. Hun sa videre at stortingsvedtak om dyrevelferdsmeldingen blant annet skal utrede hvordan landbrukspolitikken kan innrettes på en måte som belønner god dyrevelferd. 
 
Anja kom inn på hva som er viktigst når Norges Bondelag jobber med dyrevelferd? 
•    God velferd for alle dyr
•    Tiltak skal være faglig fundert
•    Bonden er viktigste enkeltfaktoren
•    Være åpne om hvordan husdyrproduksjonen foregår - slik at forbrukeren kan ha tillit til næringa.
 
Hun orienterte og om Bondelagets dyrevelferdspolitikk, og gav følgende viktige stikkord:
•    God dyrevelferd er en forutsetning og dyrevelferd skal fortsatt være et fortrinn i norsk husdyrproduksjon
•    Null visjon for brudd på dyrevelferdsregelverket
•    Legger til grunn at bonden er viktigste enkeltfaktoren for god dyrevelferd.
  
Til slutt understreket Anja at det er viktig at Bondelaget har en hånd på rattet når ei dyrevelferdsmelding skal utarbeides. Tiltak må være faglig godt fundert og la seg gjennomføre i praksis. Hvis Bondelaget ikke lanserer forslag til løsninger, vil andre sette dagsorden. Det kan bli en dagsorden som kan bli svært krevende for næringa å håndtere i praktisk husdyrproduksjon.

 

Dag to av ledermøtet startet med en informasjon om aktuelle saker i Telemark i tida som kommer, v/fylkesleder Trude Flatland og org. sjef Jan Thorsen. Gjennomgangen viste at det blir et rimelig høyt aktivitetsnivå med blant annet flere høringer. I januar arrangeres inspirasjonshelg for tillitsvalgte, sammen med Vestfold Bondelag, på Skjærgården Hotell i Langesund. Som vanlig blir det regionmøter i januar, som oppstart av studiearbeidet med jordbruksforhandlingene 2024. Regionmøtene i januar blir samlet til ett møte for hele fylket som gjennomføres på Teams. Årsmøtet til Telemark Bondelag i 2024 blir gjennomført i løpet av én dag, lørdag den 16. mars på Bø Hotell. 
 
Verdien av god kommunikasjon er vanskelig å overvurdere og mange av medlemmene i Norges Bondelag er opptatt av hvordan organisasjonen kommuniserer. Det er noe av bakgrunnen for at Norges bondelag har utarbeidet en ny kommunikasjonsstrategi. I Telemark Bondelag har vi med bakgrunn i kommunikasjonsstrategien til Norges Bondelag startet jobben med en ny kommunikasjonsplan. På fylkeskontoret til Telemark Bondelag er det rådgiver Turid Stalsberg som jobber fram forslaget til ny kommunikasjonsplan. Sammen med Hege Gonsholt fra fylkesstyret innledet Turid om arbeidet med planen og formålet med en kommunikasjonsplan. 

 
En av flere areaner for kommunikasjon er møter, og på ledermøtet ble det god anledning til både spørsmål og svar. Her er det leder i Fyresdal Bondelag, Hans Christian Songedalstveiten som har ordet. 

Styrken og gjennomslagskraften til Norges Bondelag skapes av dyktige tillitsvalgte og ansatte, og ved at vi er mange medlemmer. Videre er det slik at  medlemskontingenten er en svært viktig inntektskilde for organisasjonen. Helt siden 2006 har Norges Bondelag hatt et medlemstall på godt over 60 000. I 2023 sier dessverre prognosen at antall medlemmer kan havne på i underkant av 60 000 ved årets utgang. Den prognosen må vi i felleskap i Bondelaget gjøre til skamme! Dette er noe av bakgrunnen for at medlemsverving ble satt opp som egen post på ledermøtet i Telemark Bondelag. Etter en innledning ved Jan Thorsen ble tema diskutert i grupper. 

Gruppearbeidet ble presentert i plenum, og presentasjonen viste at det hadde vært et bra engasjement i gruppene. Det ble blant annet pekt på at fruktprodusenter er en gruppe produsenter hvor medlemskap i Bondelaget må markedsføres sterkere. 

Klimaavtalen som landbruket har med regjeringen om reduksjon i klimagassutslipp fram mot 2030 er ambisiøs, men realistisk. Et viktig redskap for å nå målet er Landbrukets klimaplan med sine åtte satsingsområder. Telemark Bondelag og  Vestfold Bondelag har opprettet hvert sitt treårige prosjekt for å styrke klimaarbeidet i landbruket i de to fylkene.Prosjektet i Telemark har fått navnet Klimasmart Bonde Telemark.

Prosjektleder Eivind Vrålstad orienterte om prosjektet og litt om hva som skal skje framover. Et viktig formål med prosjektet er å få bønder i Telemark til å ta i bruk klimakalkulatoren og gjennomføre klimarådgiving på eget gårdsbruk. Eivind vil svært gjerne ha kontakt med lokallaga og signaliserte at han vil ta kontakt med lokallagslederne framover.

På tampen av ledermøtet og før nok en god lunsj på Straand hotell, orienterte leder i valgnemnda, Ann Kristin Teksle, om det forestående arbeidet i valgnemnda. Teksle oppfordret de som måtte ha innspill til valgnemnda om å sende det til henne.

Ledermøtet er ikke bare fag og politikk, - det er og i høyeste grad det å være sammen. Ledermøtets verdi som sosialt samlingspunkt er svært viktig. Det er ingen tvil om at middagen om kvelden er et høydepunkt og en fin anledning for den gode praten, på tvers av alder, produksjon og geografisk tilhørighet i Telemark.

Også i år ble samlingen under middagen veldig hyggelig, ikke minst takket være middagskomiteen (Anne Birgitte Riis-Johansen og Hege Gonsholt fra fylkesstyret) som bidro til å skape en flott ramme rundt det hele. Det var utdeling av bondelagspin til nye lokallagsledere, Anne Birgitte aka Synnøve Svabø intervjuet Trude og Bjørn. Videre var det landbruksquiz og  det ble gjort stas på rådgiver Turid Stalsberg på fylkeskontoret som bare få dager i forveien hadde rundet et halvt hundre år! Gratulerer til jubilanten og takk til middagskomiteen for en fin kveldsstund! 

To nye lokallagsledere, Øystein Thoen Sisjord (Bø Bondelag) og Thor Olav Holte (Drangedal og Tørdal Bondelag), fikk bondelagspin av Trude Flatland og Anne Birgitte Riis-Johansen fra fylkesstyret.

Ledermøtet til Telemark Bondelag i år var det første etter at laget ble reetablert som eget fylkeslag den 19. november i fjor. Konklusjonen som kan trekkes etter årets ledermøte er et møte med god deltagelse, stort engasjement og høy sosial faktor. Det er all grunn til å glede seg til ledermøtet i Telemark Bondelag i 2024!