Verden har endret seg på få år, mye grunnet en pandemi og pågående krig i vår egen del av verden. Dette har aktualisert matproduksjon i et totalberedskapsperspektiv. Mange har fått kjenne på utfordringer med levering av ulike typer varer selv om vi her til lands frem til nå har hatt få problemer med matforsyningen. 

Ute i verden sikrer mange store land seg råvarer for å brødfø egen befolkning. Prisene drives opp og gjør maten svært kostbar for mange. Er det riktig at Norge skal være med å presse prisene ytterligere opp, bare fordi vi har råd til å kjøpe maten ut av munnen på de fleste?

Befolkningen i verden øker. Mange går sultne til kvelds og matproduksjon har ulike utfordringer flere steder i verden.  

Det bør være en selvfølge at Norge må ta sin del av ansvaret og produsere mer mat til egen befolkning. Vi har mange gode virkemidler for å få til dette om styresmaktene bare tør å ta dem i bruk. Nå er omtrent bare 40% av det vi spiser basert på norske ressurser. 

Telemark Bondelag mener at selvforsyningsgraden for norske jordbruksvarer korrigert for import av fôr bør økes til 60%. For å få til dette trengs økt lønnsomhet og stabile rammevilkår. Dette vil koste, men har vi råd til å la være? I tillegg er det et krav at bonden får ta del i velferdsutviklingen i Norge i likhet med folk flest. Norsk mat produseres snart på frivillighet av standhaftige bønder som nekter å gi opp kampen om en anstendig inntekt for å kunne lage trygg, sunn mat til deg og meg.

Vi etterlyser vilje og handlekraft til å innføre tiltak som vil sikre tilstrekkelig lønnsomhet i næringa.