FAKTA OM DEN ØKONOMISKE RAMMEN
Rammen på kravet er 6,9 mrd.kr, hvorav kostnadsdekning er 1,1 mrd.kr. og kompensasjon for tapte inntekter i 2021-2023 er 888 mill.kr. Finansieringen av kravet skjer gjennom økte målpriser som utgjør 1,07 mrd.kr. og budsjettoverføringer på 5,4 mrd. kr. Jordbruksfradrag og ledige midler utgjør 433 mill.kr. Kravet vil gi en samlet inntektsvekst på 171.300 kr per årsverk, og av dette går 120.000 kr til å tette inntektsgapet mellom bonden og andre grupper.

Norges Bondelag har i dag lagt fram et offensivt krav som har ei ramme på nesten 7 milliarder kroner. Dette er et krav som sikrer lik utvikling i årlig inntektsmulighet som andre grupper og som bidrar til å redusere inntektsgapet til andre grupper med 120 000 kroner. 

Opptakten til årets krav har vært spesiell og krevende siden faglaga, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, ikke klarte å enes om et felles krav. Det beklager Norges Bondelag.

- Nå er det vår oppgave å få til et jordbruksoppgjør i tråd med kravet, understreker lederen i Telemark Bondelag. Hun forventer stor politisk vilje for å komme Norges Bondelag i møte. - Kravet er det vi mener må til nå, og nå er det helt nødvendig med politisk vilje for å skape framtidstro hos bonden, - tvilen må fjernes, poengterer fylkeslederen.

Bakgrunnen for årets jordbruksforhandlinger er og krevende fordi jordbruket opplever et nytt og kanskje varig høyt kostnadsnivå. Det er stor variasjon i inntekt for de ulike produksjonene og flere produksjoner er mer påvirket av tilskudd nå enn tidligere. Situasjonen i jordbruket preges og av høy prisvekst, stigende rente og svak krone. Det siste året har vist behovet og nytten av norsk matproduksjon. Matvareberedskap er mer aktuelt enn på svært lenge, og det er nødvendig å sikre norsk matproduksjon for å styrke beredskapen.

Kravet løfter alle produksjoner, og lederen i Telemark Bondelag er glad for at melkeproduksjonen prioriteres særskilt. - Ryggraden i norsk landbruk er melkeproduksjon og produsentene opplever store økonomiske utfordringer. Med det som bakgrunn er prioriteringen av melk riktig, sier Flatland.

Flatland er også svært glad for styrkingen av andre produksjoner som ligger i kravet. - Telemark har alle produksjoner, og det er helt nødvendig å styrke økonomien i alle produksjoner, sier Trude Flatland.

Lederen i Telemark Bondelag ønsker også å trekke fram den helt nødvendige styrkingen av velferdsordningene som ligger i kravet. Både satsen for avløsning ved sykdom og taket på avløsertilskuddet øker betraktelig. - Det er svært viktig at bonden har trygghet for avløsning ved sykdom, og mulighet til å ta seg fri fra å være bonde, sier Flatland.
 

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:

  • Et kraftig inntektsløft som reduserer gapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet.
  • Kostnadsdekning og kompensasjon for svikt i inntektene 2021-2023 (svakere utvikling enn andre).
  • Særskilt prioritering av økonomien til melkebonden.
  • Styrker velferdsordningene ved å øke satsene i ordningen, og øker taket for tilskudd (treffer mange melkebruk).
  • Egen satsing på landbruket i NordNorge med styrking av virkemidler.
  • Prioriterer grovfôrproduksjoner og beitedyr.
  • Legger til rette en landbrukspolitikk som kan differensiere på bruksstørrelse også i planteproduksjon gjennom endringer i arealtilskudd.