Strømstøtteordningen for jordbruket fungerer i hovedsak bra, men for de bøndene som har et forbruk over nåværende tak på 20.000 kWh er konsekvensene av høye strømpriser store. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ba i begynnelsen av september om målretta justeringer for å sikre norsk matforsyning. Flere produsenter risikerer store tap ved å holde kjølelagrene for grønnsaker i gang, noe som er avgjørende for å sikre forsyningen av norske grønnsaker og hindre matsvinn.

– Jeg er fornøyd med at ordningen til jordbruket blir styrka ved at taket for strømstøtte heves fra 20.000 til 60.000 kWh. Mange bønder vurderer det som ulønnsomt å høste avlingene. Dette er et helt nødvendig grep som vil avhjelpe situasjonen, gi forutsigbarhet og er viktig i et matsikkerhets- og bærekraftperspektiv, sier Bjørn Gimming.

Gimming påpeker at husdyrproduksjoner også opplever utfordringer med taket på 20 000 kWh.

– Dette vil avhjelpe situasjonen for de husdyrprodusentene som har et forbruk på over 20 000 kwh, og som utover vinteren vil oppleve at strømforbruket overstiger dette taket, sier Gimming.

 Faglagenes forslag til regjeringa var å åpne for en individuell behandling for alle som overstiger taket. Regjeringas økning av taket fra 20 000 kWh til 60 000 kWh gjelder for tre måneder.

– Regjeringa har gjort viktige tiltak etter våre innspill. Med de galopperende strømprisene vi opplever nå, bidrar hevingen av strømstøttetaket til nødvendig forutsigbarhet for mange matprodusenter ut året, sier Gimming.

 Månedlige utbetalinger av støtten

Fram til april ble støtten utbetalt månedlig, i ny forskrift er dette omgjort til kvartalsvis. Det har gitt store likviditetsutfordringer for mange, og vi har derfor bedt om at dette endres tilbake til månedlige utbetalinger.

Dette har regjeringa nå etterkommet.

– Dette grepet har mange etterspurt når regningsbunken er stor. Månedlig utbetaling letter på likviditetsutfordringen som bønder opplever ved å måtte legge ut for kostnadene på forskudd, sier Bjørn Gimming.

Fellespakkerier inkludert i ordningen for næringslivet

Mange bønder har gått sammen om effektive kjølelagre. Dette er en ønsket utvikling og også noe det gis støtte til over jordbruksavtalen. Disse fellespakkeriene har imidlertid ikke vært inkludert i strømstøtteordningen for landbruket. Faglaga ba om at fellespakkeriene måtte få søke om å få dekket inntil 100 prosent av forbruket, slik som veksthus.

Regjeringa har valgt å inkludere disse anleggene i strømstøtteordningen for næringslivet.

– Det er bra at pakkeriene er omfattet av ordningen. Disse virksomhetene har en svært viktig oppgave i å opprettholde og utvikle en spredt og variert grøntproduksjon over hele landet, og i å sikre produsentenes eierskap og innflytelse i verdikjeden, sier Gimming.

– Vi ba om at pakkeriene kunne søke om 100 prosent dekning siden strømforbruket for å kjøle ned og lagre grønnsaker utover høsten blir svært høyt. Slik vi forstår ordningen, vil pakkeriene nå bare få dekket en del av sine ekstraordinære kostnader, sier Bjørn Gimming.