Det siste halvannet året har prisene på blant annet drivstoff, strøm og matvarer økt, i tillegg til økte rentekostnader. Dette kjennes på lommeboka til forbrukere. Denne uka leverte Bondelaget kravet i årets jordbruksoppgjør. Årets krav er på 6,9 milliarder kroner. Dersom dette blir resultatet etter årets forhandlinger, lurer mange på hvordan det vil slå ut på matvareprisene.

Egil Christopher Hoen, 1. nestleder i Norges Bondelag. – Det er ikke mange priser som settes i jordbruksforhandlingene. Derfor er utslaget for forbrukeren begrenset, sier Egil Christopher Hoen, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Summert vil matprisene i butikk kunne øke med 390 kroner i året per person som følge av kravet i jordbruksforhandlingene.  Dette har ikke alltid direkte sammenheng med utsalgspris i butikk.

– Ei krone om dagen er det som vil tilfalle bonden av økte matpriser som følge av vårt krav. Vi vet at mange forbrukere merker en strammere økonomi nå, men jeg tror alle vil si at ei krone om dagen er en liten pris for matberedskap og trygg norsk mat, sier Hoen.

Det er ikke alltid en direkte sammenheng mellom råvareprisen bonden får og utsalgsprisen i butikk. Bondelaget ønsker at prisen bonden får, skal gjenspeiles i hva varen koster i butikken.

- Jeg tror alle vil si at ei krone om dagen er en liten pris for matberedskap og trygg norsk mat, sier Egil Chr. Hoen.

Må øke prisen – men norsk mat gir mer på kjøpet

Norske bønder henter 70 prosent av inntektene sine fra markedet, og 30 prosent fra tilskudd fra staten for samfunnsoppdraget vi gjør for landets matforsyning og beredskap. For å unngå å legge for stor? større belastning på forbruker, er mesteparten av Bondelagets krav finansiert gjennom økte budsjettoverføringer for å dekke bondens kostnader. Samtidig må bondens kostnader reflekteres i prisen på varen. Det er ulike virkemidler for de ulike produksjonene, og det er flere ulike virkemidler innenfor husdyrproduksjonene enn innen grøntproduksjon. Når vi vil løfte inntektsmulighetene til grøntprodusentene, er økt pris måten vi kan gjøre det på.

– Vi ønsker ikke å belaste forbruker mer enn nødvendig med økte priser. Samtidig er også frukt- og grøntprodusentene avhengig av å øke inntektene for å kunne fortsette å produsere maten, sier Egil Chr. Hoen, og minner om: – Fyller du handleposen med norske matvarer, bidrar du også til at bønder over hele landet produserer maten din, beredskap og levende lokalsamfunn. Norsk mat gir rett og slett mer på kjøpet!

Det er to faktorer som påvirker prisen ut til forbruker:

1. Målpris - bestemmes i jordbruksoppgjøret: Det er estimert at målprisene øker med 1070 mill. kroner. Det er kun målpris på melk, korn, potet, epler og noen typer grønnsaker. Legger man på fire prosent rente på økt kapitalbinding/prispåslag og 15 prosent mva, gir kravet av målprisøkninger grunnlag for økte forbrukerpriser på 1300 millioner kroner. I 2022 var totalkonsum av matvarer og alkoholfrie drikker på 189 milliarder kroner. Det gir grunnlag for å si at kostnadsøkningen er på i underkant av en prosent.

Det tilsvarer 240 kr/år pr innbygger.

2. Andre prisuttak - bestemmes utenfor jordbruksoppgjøret: Prisene på blant annet kjøtt og egg settes av markedsregulator normalt to ganger i året utenfor jordbruksoppgjøret. Årets krav forutsetter at disse prisene vil øke med 700 millioner kroner.

Dersom dette slår til, vil det utgjøre cirka 150 kr/år pr innbygger.

Økningen i matpriser i Norge er blant de laveste i Europa. Ifølge EUs statistikkbyrå Eurostat var snittet i EU på 17,8 prosent prisvekst på mat i 2022, mens i Norge var det prisvekst på 11 prosent. En av grunnene til dette er at flere av prisene er satt i jordbruksforhandlingene, og vi har et system hvor staten tar en del av kostnadsveksten og inntektsøkningen for bonden i form av økte tilskuddsutbetalinger.

Målprisøkninger fra 1. juli i år, etter Bondelagets krav:

  • Melk, ku og geit øker med 33 øre per liter, og ytterligere 4 øre fra 1. januar 2024.
  • Poteter øker med 50 øre per kg.
  • Grønnsaker og frukt øker med 12 %.
  • Matkorn øker med 4,4 øre per kg.