Det var vel ikke dette Stortinget mente?

Tilbudet er for lavt!

Det er under to uker siden Stortinget vedtok en ny jordbrukspolitikk. I behandlingen av ny jordbruksmelding ga Stortinget klar beskjed om at de ønsker en satsing på framtidig matproduksjon og vraket regjeringens forslag til jordbrukspolitikk. Det ble tydeligere enn noen gang slått fast at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal reduseres. Hvordan kan da regjeringen legge fram et tilbud på fredag hvor vi bønder tilbys en mulig inntektsvekst på kr 9000 per årsverk, mens andre grupper forventes en inntektsvekst på kr 16.700 per årsverk? Hva er inntektsmålet i jordbruksmeldinga verdt når regjeringen kan tillate seg dette? Det var en tydelig frustrasjon blant de fremmøtte. Vestfoldbøndene er rett og slett lei av at regjeringen gang på gang neglisjerer Stortingets ønske om å styrke norsk landbruk. Dette gir ikke rekruttering og tro på framtida.

Regjeringen har i en viss grad tatt hensyn til signalene om å prioritere distrikt og små bruk. Problemet er at dette gjøres ved omdisponeringer. Spesielt husdyrbøndene i Vestfold kommer dårlig ut. Vestfold Bondelag vil heller styrke distriktene med friske midler enn å kutte i viktige ordninger.

Regjeringens omkamp på arealtilskudd til grovfôr i sone 1 (hvor hele Vestfold hører til). Regjeringen foreslår å fjerne dette. Mye areal, også i sone 1 er kun egnet til grasproduksjon. Det blir ikke mer kornproduksjon i Vestfold av å gjøre det mindre lønnsomt å produsere gras! 

Staten reduserer prisnedskrivingstilskuddet på korn slik at kraftfôrprisen øker med 12 øre. Dette blir tøft for alle husdyrproduksjoner, og spesielt for svin som vi har mye av i Vestfold. Dessuten foreslår regjeringen at målpris på gris avvikles allerede i fra juli 2017 og i stedet går over til volummodell. Dette gir svineprodusentene større risiko for pris, og mindre muligheter til å balansere markedet. I en slik situasjon må prisnedskrivingstilskuddet prioriteres og ikke svekkes.

Forslag om å fjerne generelt beitetilskudd. - Staten flesker til med økninger i utmarksbeitetilskuddet som er så stort at ingen har hatt fantasi til å be om det, ble det uttalt på møtet. Samtidig som de fjerner det generelle beitetilskuddet. I Østfold og Vestfold er det mye blandingsareal som ikke blir berettiga utmarkbeitetilskudd, så i våre områder ere det generelle beitetilskuddet viktig. Vi risikerer at store areal, som er nær bebyggelse og svært synlig i landskapet, vil gro igjen med regjeringens forslag. Lokallagene var tydelige på at det generelle beitetilskuddet bør bevares. Alternativt må det gjørse endringer i vilkårene for utmarkebeitetilskuddet, slik at også dyr som går på blandingsareal blir berettiget tilskudd.

Hvor blir det av fondsordningen som regjeringspartiene faktisk hadde i sin regjeringsplattform? Den blåblå regjeringen har heller ikke i årets tilbud foreslått et investerings- og klimafond ( a la skogfondsordningen) som virkelig kunne vært et stimuli til mer målrettede investeringer og gode klimatiltak.

Positive funn
Selv om det var mye frustrasjon i møtet ble det også framhevet noen positive tiltak i Statens tilbud. Distriktstilskuddet for frukt økes noe, det foreslås å øke grøftetilskuddet fra kr 1000,- til kr 1500,- per dekar og det skal settes ned et partsammensatt utvalg for å gjennomgå ordningene rundt leie av melkekvoter.

Hvis jeg skal dra en hovedslutning fra møtet med lokallagene må det være at det er stor frustrasjon over at tilbudet er for lavt. Vi kan ikke godta at vi sakker ytterligere akterut nå når Stortinget har vedtatt at inntektsgapet skal tettes! Det gir ikke rekruttering og tro på framtida! oppsummerer fylkesleder Thorleif Müller.

Nestleder i fylkesstyret, Harald Lie er Vestfold Bondelags aksjonsgeneral. Han følte absolutt at det var behov for å gjennomgå aksjonsplanene for et eventuelt brudd i årets jordbruksoppgjør.