Her er innlegget til Frøydis Haugen på årsmøtet i Norges Bondelag:

I vårt krav til staten hadde vi fokus på kornøkonomi. Vi forsøkte også å gjeninnføre et tak på produksjonstilskuddet, noe som er viktig for å hindre at noen stikker av med en uforholdsmessig stor del av "tilskuddskaken".

Det var bred enighet i representantskapet i vår om at kornøkonomien må styrkes. Vi må opprettholde en sunn kanaliseringspolitikk der den jorda som er egnet til korn brukes til det, mens resten brukes til gras. Det er ikke tvil om at slik utnytter vi ressursene på best mulig måte.

I år opplevde vi at Staten sto fast på at en hver økning i kornpris måtte kompenseres for å unngå økning i kraftforpris. Det er vel og bra for både kraftforkrevende produksjoner og for oss vestpå som er nødt til å bruke en del kraftfor i rasjonen til dyrene våre. Men samtidig er dette en veldig dyr løsning. Det går mange millioner for å kompensere for en relativt liten kornprisøkning.

Dette går av fremforhandlede budsjettmidler og det er forsåvidt rett, det er budsjettmidlene som kan og skal brukes til å drive politikk. Men samtidig kan dette fort bli et dilemma.

De to siste oppgjørene har tydelig vinklet tilskuddene mot dem som kan levere volum og nyttegjøre seg prisøkning. Men store deler av landet kan ikke nyttegjøre seg disse tilskuddene, og det merkes på økonomien for mange av oss.

Jeg liker ikke sette bønder i bokser, men i dag gjør jeg det likevel. Små og mellomstore bruk står for en betydelig del av produksjonen her til lands. Disse kan ikke ta ut stordriftsfordeler eller store prisutslag. Disse brukene kjemper med lønnsomheten, noe som har blitt forsterket de siste årene. Kostnadene har vokst oss over hodet og tar knekken på lønnsomheten vår.

Vi trenger et løft i kornøkonomien, men vi trenger også et driftsvansketilskudd, en ordning som er så målrettet og direkte at den nesten går ned på gårdsnivå og kompenserer for mange, små teiger, brattlendt terreng, tungdrevet jord og vanskelige driftsforhold.

Nå når en gruppe i forenklingens navn går gjennom tilskuddsordningene må vi benytte anledningen til å sørge for en fordeling av tilskuddsmidlene slik at det også i fremtiden vil være grunnlag for bærekraftig matproduksjon i hele landet.