Skattelette og skattesmell

Av Tor Erik Leland, fylkesleder i Vest-Agder Bondelag

Skattelette og skattesmell

Takk til regjeringa for forslag om redusert skatt på salg av gårdsbruk, men det hadde vanka atskillig mer ros om dere ikke ga med den ene hånda og tok dobbelt tilbake med den andre.

«Gården skal overleveres til neste generasjon i bedre stand enn du selv overtok den i».

Ordspråket sitter dypt i ryggmargen til de fleste bønder, og er selve symbolet på langsiktig tenkning framfor kortsiktig gevinst. Om man ikke nødvendigvis får igjen det man har investert i kroner og øre, har man gitt sønnen eller dattera en enklere start på bondetilværelsen. Det kan være tøft nok å finansiere gårdkjøpet og komme i gang med et nytt yrke der du selv er økonomisk ansvarlig for dine handlinger, om du ikke umiddelbart må tusle til banksjefen med lua i hånda og be om sju-åtte millioner til nytt fjøs. Derfor har mange bønder lagt ned mye arbeid og mye kapital for å gi poden en myk start, og om ikke annet fikk de igjen for investeringen i den form at gården kunne selges skattefritt til neste generasjon.

Ihvertfall inntil nå. I regjeringas forslag til statsbudsjett foreslår de å halvere gevinstbeskatningen på salg av gårdsbruk. Det er i seg selv veldig positivt og er et grep som vi i bondelaget har etterlyst. Problemet er at regjeringa samtidig vil fjerne skattefritaket for gårder omsatt innen familien. Når et stort flertall av gårdene omsettes innen familien sier det seg selv at dette er en grei deal for staten.

Landbruksminister Sylvi Listhaug kaller skattefritaket «en uheldig særordning». At Fremskrittspartiet har begynt å kjempe for likhet er muligens godt nytt, men hva da med særordningen om at alle som bor i en bolig kan selge den skattefritt? Er den også uheldig?

Nei, vil de fleste mene, fordi den gir fordeler til den lille huseier framfor boligspekulanter. Men hvorfor skal man da skatte hvis man selger gården man bor på? Hvis skattefritaket forsvinner og den hardt pressede boplikten også ryker, er det fritt fram for spekulanter i norsk landbruk.

Ministeren peker også på at det fins muligheter til å tilpasse seg, enten ved gavesalg eller ved å selge gården for samme pris som du selv ga for den. Det betyr at nedslarva bruk favoriseres framfor opprusta bruk. Bønder som sitter med gjeld etter tunge investeringer har ikke mulighet til å gi bort gården eller selge den for samme sum som de selv kjøpte for en gang på 70-tallet. Derfor kommer skattesmellen. Den kan fort bli i størrelsesorden rundt 500.000 kroner, ut fra de regnestykkene som landbruksøkonom Ole Christen Hallesby har presentert.

Landbruket krysser nå fingrene for at Venstre og Kristelig Folkeparti kjemper for fortsatt skattefritak. Da kan statsbudsjettet for 2016 bli en gladnyhet. Den reduserte skattesatsen ved salg ut av familien kan sette fart på omsetningen av gårder, samtidig som den norske bonden fortsatt kan ta seg råd til å ruste opp gården for neste generasjon.