Av Jakob Einar Olimstad. ( foto: øystein moi )

Jeg vil gjerne komme med noen utfyllende kommentarer etter aksjonen med bålbrenning mot landbruksmeldingen, som ble et vellykka tiltak som mange har lagt merke til. En kan vel ikke si at regjeringen med denne meldingen på kort sikt vil legge landet åpent for fri import fra utlandet, da dette er en noe mer langsiktig utrygghet som den selv har skapt over tid i mange sammenhenger. Men det som er den røde tråden i meldinga er en avvikling av innarbeidede og tilpassede ordninger, og en sterk deregulering av landbruket i Norge. Denne nye meldingen er uttrykk for et markeringsbehov fra regjeringen og spesielt fra landbruksministeren, der det satses på å sette et markedsliberalistisk preg på landbrukspolitikken for mange år framover, også etter at de som styrer nå er ute av regjeringskontorene. Den forrige meldingen er ikke eldre enn fra 2012, og vi trengte ikke en ny nå. Hovedfokuset i den var bærekraftig landbruk over hele landet, og konkrete mål på inntektsnivået for bønder, med en balansering av mulighetene på både store og små bruk. I denne nye er det kostnadseffektivitet som skal prioriteres framfor andre hensyn i produksjonen. Dette skal oppnås ved sterk forenkling eller avvikling av flere ordninger, som har fungert og fortsatt fungerer som en utjevning mellom forskjellige distrikter i landet, mellom store og mindre gårder, og mellom ulike produksjoner. Disse såkalte forenklingene vil få skadelige virkninger på solidaritetsfølelsen og samholdet som har preget den norske bondestanden. Endringene vil få sterkt sentraliserende effekt på hvor produksjonen etter hvert vil foregå. Den vil samles mer og mer mot sentrale og lettdrevne strøk, og mot stadig større produksjonsenheter, ofte løsrevet fra ressursgrunnlaget på den enkelte gården. Arealer i distriktene vil i økende grad bli utkonkurrert og gå ut av drift, med økt fraflytting og gjengroing som resultat. Det er stordrift og marked som skal få friere tøyler, med både samfunnsmessige og miljømessige kostnader.



Til og med en velfungerende avløserordning ved ferie og fritid foreslås avviklet i denne meldingen. Dette vil skape mer utrygghet og uforutsigbarhet, og noe argument for bedre rekruttering i landbruket er dette forslaget iallfall definitivt ikke.
 

I tillegg til at regjeringen går inn for mer konkurranse og markedskrefter innenlands, vil den også gradvis svekke vår mulighet til å stå imot den stadig økende matvareimporten fra utlandet, for den vil ikke holde vedlike realverdien av tollvernet, og på sikt bygge det mer og mer ned. Dette vil føre til drastisk reduksjon i muligheten for norsk produksjon, og også her vil distriktene bli rammet hardest. Titusenvis av arbeidsplasser vil gå tapt, ikke bare i primærproduksjonen, men i like stor grad i norsk matvareindustri, som er en av de aller største fastlandsindustriene, og skaper hvert år verdier for milliarder.

Regjeringen har mange fine, generelle målformuleringer om hva de vil oppnå med meldingen - kjente uttrykk som økt produksjon, landbruk over hele landet, og drift på både store og små bruk. Dette er ikke troverdig, og det vises jo ved at et samlet landbruk ser klart at de konkrete tiltakene som foreslås i virkeligheten vil føre i en stikk motsatt retning. Det er veldig tydelig at meldingen er dominert av gjennomført markedsliberalistisk tankegang.


Meldingen burde egentlig blitt sendt tilbake med påskriften «Legges i en skuff.»

Landbruksministeren anklager lederen i Norges Bondelag for å være en bremse på utviklingen. Ja, det er veldig bra at noen kan og vil bremse når både farten og retningen er helt gal, både i trafikken og i landbrukspolitikken. Og bare bremse er ikke nok. Her må både bondeorganisasjoner og politikere og andre samfunnsaktører ta tak i rattet og få dette på rett spor for framtida for norsk landbruk. Og de trenger støtte og oppmuntring, for dette er en tung farkost å snu på. Men det er et viktig veivalg nå!