Om «hvermansen» og bønder med fine verdier
Frank Sigvaldsen er leiar av Froland Bondelag. Ihuga bondeven, gardbrukar, ambulansesjåfør og ein omtykt skribent - stundom med ein kvass penn.
Om «hvermansen» og bønder med fine verdier
Det er interessant det der med tilskudd, det gir liksom en ekstra glød i sladderen på bygda. Både mellom bønder og resten av folket. «Se der ja, nå kommer han i ny jakke, har sikkert fått tilskuddet nå» «Ja, jeg så forresten naboen hadde fått seg ny traktor også her om dagen, dei må gjør det godt dei bøndene.» «Så du hvor mye han hadde fått i tilskudd eller? Jeg fikk ikke mer enn …»
Jeg er tilhenger av å si ting rett ut og heller prøve å forklare ting om jeg mener noe er feil fremstilt. Det er bare det at det med tilskudd, det har motparten som regel bestemt seg for hvordan henger sammen før jeg får begynt. Det er som to ørepropper fyker inn i ørene idet jeg skal begynne å forklare, mens vedkommende smiler litt og sier «jaja, jeg skjønner det».
Så finner jeg heller ett annet eksempel, traktoren. DA glimter motparten til igjen, før jeg har begynt å forklare, for dette er noe som irriterer. «Ja, for dere skal jo ha en traktor til hvert redskap og naboen hjemme har jo til og med kjøpt seg ny traktor!»
Jeg svarer med at det skulle vel bare mangle, når den traktoren han hadde var 15 år gammel og han endelig er i en situasjon at han kan unne seg en ny traktor, så må han vel få lov til det? «Joda, men han hadde ikke trengt å kjøpe heilt ny..»
Det er det som er det «fine» med mange nordmenn, misunnelsen er langt sterkere enn kjønnsdrifta. De er så flinke til å snakke om, å få frem de fine verdiene som bøndene har. For de har jo det, bare se i garasjen...
