Landbruksnæringa i Sirdal vil ha større forutsigbarhet

Av TOR SINDRE TJOMLID
indre@avisenagder.no

– Mye av usikkerheten skyldes nok en misforståelse, fordi mange av våre medlemmer trodde muligheten for å søke om investeringsmidler over kraftfondet forsvant i år. Men det gjør det ikke. Det er først i 2017 at landbruksprosjektet over kraftfondet avsluttes, opplyser Tor Arne Liland i Sirdal Bondelag til Agder.
Likevel varsler Bondelaget allerede nå at muligheten for å søke investeringsmidler over kraftfondet bør fortsette.
– Vi ønsker at denne ordningen blir en permanent ordning. Det koster mye å utarbeide driftsplaner, og tilskuddsordningen er også «alfa og omega» med tanke på å ta opp lån og sørge for lønnsomhet, påpeker Liland. Bondelaget ønsker nå en større forutsigbarhet.
– Vi har ett år til å gå på, men det skaper mye usikkerhet i næringen, og spesielt for dem som sitter med planer om å investere. Vi må derfor få på plass noen trygge rammebetingelser, forklarer Tor Arne Liland.

NEDGANG: De seneste årene har det nærmest vært en «byggeboom» i Sirdal, spesielt med tanke på sauefjøs. Midlene (1,5 mill. pr. år) som var avsatt på kraftfondet ble oppbrukt første året, mens man i fjor stod igjen med 500.000 kroner i ubrukte midler.
– Det har nok minket litt på antall prosjekter akkurat nå. Likevel er det viktig at muligheten med bevilgninger over kraftfondet fortsetter. Det kommer stadig nye krav fra sentrale hold som etter hvert vil utløse et stort behov for investeringer på de forskjellige brukene i dalen, påminner Tor Arne Liland.

UBRUKTE MIDLER: Siden investeringsmidlene fra kraftfondet ikke ble oppbrukt i fjor står det nå to millioner på budsjettposten for 2016, mens det er kø for å få ut tilskudd som bevilges over driftsbudsjettet.
– Vel så viktig som å investere i nybygg og faste installasjoner, er behovet for å vedlikeholde og bygge nye skogsveier, grøfting og dyrke mark. Utfordringen er dermed å øke tilskuddene som går over driftsbudsjettet, eventuelt flytte noen av midlene til investeringstilskudd over på drift, anfører Liland.
Han forklarer videre at midler som blir bevilget til skogsveier, grøfting, inngjerding og dyrking er verdier som blir liggende på bruket.
– Det er dermed en investering for fremtiden som ikke kan tas med dersom man selger eiendommen. I andre næringer brukes jo kraftfondet til investeringer som er lett omsettelig ved en eventuell opphøring av virksomhet eller salg av virksomhet, poengterer Liland.

GODE ORDNINGER: Han understreker samtidig at Bondelaget er svært takknemlig for at Sirdal kommune har satset og fortsatt satser hardt på landbruket, og at kommunen har bevilgninger som ikke finnes andre steder.
Før formannskapet 14. januar sendte Sirdal Bondelag et skriv til medlemmene angående budsjettvedtaket.
– Det var slik sett ikke en negativ henvendelse, men heller en oppfordring om å opprettholde de gode ordningene vi har i dag. Bondelaget er veldig glad og takknemlig for gjeldende ordninger.

VIKTIG NÆRING: Samtidig mener Liland at bøndene også er en viktig bidragsyter på flere felt.
– Vi opprettholder aktiviteter i utkantene, bidrar med sysselsetting gjennom 70 produskjonsenheter i dalen, og sørger for en å opprettholde et fint kulturlandskap, som igjen er viktig for turistsatsingen, påpeker Liland.
Viktig for bondelaget er også målet om å øke den totale matproduksjonen.
– Norge er nede i en selvforsynt matproduduksjon på 35 prosent i dag. I England går alarmen når man kommer under 60 prosent. Fra sentralt hold ønsker man å satse på store enheter, men skal vi få opp matproduksjonen må også produksjonen i utkantene opprettholdes, fremholder Liland.

– Sikker på at vi skal finne gode løsninger
Ordfører Thor Jørgen Tjørhom (Sp) opplyser at han har vært i samtaler med Bondelaget.
– Jeg ønsker å utfordre både Bondelaget og landbrukskontoret til å kartlegge de kommende prosjektene innen landbruksnæringene, og samtidig få frem hvilke behov og strategier som må til for å sikre en effektiv utnyttelse av de midler vi har tilgjengelig i kommunen, forteller Tjørhom til Agder.
– Vi må finne ut hvor «skoen trykker». Er det tilskuddsmidler innenfor drift, eksempelvis til grøfting, nydyrkning og skogsveier, behovet er størst, eller er behovet størst med tanke på investeringer? utdyper ordføreren.
For å finne den riktige balansegangen ønsker ordføreren å bestille en politisk sak.
– Så må jeg si at vi har eksepsjonelt gode ordninger for landbruket i Sirdal i dag. I tillegg er mitt inntrykk at samtlige partier har stor vilje til å satse på denne viktige næringen. Jeg er sikker på at et samlet politisk korps skal finne frem til gode løsninger, anfører Tjørhom.
Han mener landbruket er en særs viktig næring for Sirdal.
– Det sikrer bosetting og levende bygder med beitedyr og kulturpleie. Næringsutvikling og matproduksjon skal prioriteres i Sirdal, fastslår ordføreren.