Bøndene gjør en forskjell, også i framtida.
Knut Erik Ulltveit, frå Gjerstad, er nestleiar i Aust-Agder Bondelag og varaordførar i heimbygda. På garden he han bygd eit stort moderne fjos med ei golvflate på meir enn 1200 kvm - og med tak øve hovudet for 80 velfødde ammekyr. I dette innlegget er Ulltveit meir oppteken av korleis han som gardbrukar kan vere ei viktig brikke i det store samspelet som etter kvart skal ende opp i ein meir moderne kvardag for oss alle.
Det er mange oppslag i forskjellige medier om hvor viktig det er at vi alle bidrar til å dempe klimautslippet. Klimaavtalen i Paris understreker dette. Det synes jeg absolutt er fint og flott, men da synes jeg det er viktig at hver enkelt tenker gjennom hva kan jeg gjøre for å bidra, istedenfor å sette fingeren på hva alle andre kan bidra med.
Som bonde ønsker jeg å være en del av klimaløsningen, det tror jeg landbruket gjør på generelt grunnlag også. Helt konkret så har vi bioplast til rundballene, vi har biodiesel til traktoren, retur-plast ordningen via avfallsselskapet i din kommune - for å nevne noe. Selv har jeg ikke gått til innkjøp av verken bioplast til rundballene eller biodiesel til traktoren.Det er ene og aleine prisen på produktene som avgjør dette. Dette er fra før en stor del av driftsutgiftene mine som jeg ikke har anledning til å øke.
Men hvordan skal klimavennlige produkter bli det naturlige valget for den norske bonden? En løsning er at bondeeide samvirkeorganisasjoner, som f.eks. Felleskjøpet, går foran og subsidierer bioplast en periode slik at den likestilles prismessig med «vanlig plast». Da er det trolig at landbruket får øynene opp for alvor og kjøper så mye bioplast at den etter en stund vil ligge på samme pris nivå som den vanlige plasten.
Biodieselen er noe mer krevende, så vidt jeg vet, da noen traktorleverandører ikke garanterer for motorene sine ved bruk av biodrivstoff.
Tenk om sentrale politikere hadde satt inn støtet og virkelig prioritert den store ressursen som biobrensel virkelig er. Det er urovekkende at sentrale aktører ikke evner å se de enorme mulighetene som i dag finnes der ute i distriktene når det gjelder produksjon av biobrensel:
- Det er grunneierne i distriktene som eier ressursen(kratt/lauvskog),
Dette kan skape viktige arbeidsplasser. - Flere av oss har kratt langs jordkantene. Det ville være en vinn-vinn situasjon for både bonden - og for mannen i gata om en kunne utvinne dette til biodrivstoff.
Vi kan ikke bare skylde på politikerne, derfor må landbruket bli enda flinkere, enda tydeligere ovenfor opinionen, og markedsføre at bøndene har løsninger og at de virkelig ønsker å bidra.
Vi bønder ser fram til å være en del av klimaløsningen i fortsettelsen også.
Knut Erik Ulltveit
Nestleder A.A. Bondelag
