Første stopp var Hønnerød gård i Sandefjord. Her driver Randi Jenssen Lie et tilbud for unge jenter i alderen 19-25 år som av en eller annen grunn sliter med å mestre livene sine. Det kan være psykiske årsaker, vanskeligheter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, fikser ikke skolegangen eller andre ting i livet som gjør at verden ikke går på skinner. Vi møtte en engasjert IPT-bonde som helt klart har funnet sin nisje i livet. Hun fortalte oss hvordan hun hadde realisert drømmen om et slikt prosjekt på sin gård, med basis i sin livslange interesse for hester og et iboende ønske om å se jentenes egenverd  og hjelpe de videre på veien med å mestre livets utfordringer. Vi som besøkte Randi kvitterte med å stille spørsmål og være engasjerte og nyskjerrige på hennes historie.

Turen gikk videre til Nordre Stange gård i Sandefjord. Her driver Arve Børresen et tilbud for ungdom som trenger spesiell og tilrettelagt opplæring utenom ordinær skolegang. Dette er ungdommer av en eller annen grunn ikke fungerer i A4-formen, men som gjennom å være med Arve på gården opplever mestring og følelsen av å bli bedre gjennom praktisk tilrettelagt læring. Tilbudet har eksistert i over 10 år, og Arve kunne fortelle om et godt samarbeid med både skoleverk, opplærings etater i Vestfold og nettverkene rundt ungdommene. For oss som var tilstede og opplevde Arve sitt engasjement og glød for arbeidet sitt, var det artig og inspirerede å høre på Arve når han fortalt om virksomheten sin.

Siste stopp på turen var hos Kirsti Bårnes Vittersø Vestre Vittersø gård i Tjølling, Larvik kommune. Hun leier ut gården sin til Larvik kommune, og driver sånn sett en underavdeling av det lokale sykehjemmet hjemme på sin gård. Tilbudet gjelder dagtilbud for demente i en tidlig fase. Viksomheten har, i tillegg til Kirsti, knyttet til seg sykepleier og hjelpepleier. Gården har plass til inntil 6 brukere hver dag. Kirsti ga oss ett godt innblikk i hvordan tilbudet på Vestre Vittersø er lagt opp. Hun kunne fortelle om fornøyde brukere og et godt samarbeid mellom gården, lokale helsemyndigheter og pårørende til brukerne. Her blir det brukt kreative evner både når det gjelder å få midler til å strekke til (matbudsjett), det å finne oppgaver til brukerne som passer inn og det å bruke gårdens ressurser som grunnlag for driften av IPT-virksomheten.

Her følger noen bilder fra turen, som foregikk i "typisk januarvær" - noen få varmegrader, sol og slaps, pluss god vind fra sør! Ting ser gjerne litt bedre ut i mai, som Arve Børresen så kvikt kommenterte - og det kan vi si oss enige i. Men alt ialt en fin tur, men mange inntrykk og tips for potensielle IPT-bønder fra Østfold.