Kornproduksjon er en kritisk del av landets beredskap og matsikkerhet

Innledningsvis ønsket Jens Thori Kogstad, fylkesleder i Akershus Bondelag, og Ole- Kristian Bergerud, fylkesleder i Østfold Bondelag, velkommen.

Velkommen til Norges kornkammer, innleder Kogstad.

Geir Pollestad startet med å sette norsk matproduksjon inn i et turbulent verdensbilde, med krig og bondedemonstrasjoner internasjonalt, og ekstremvær og en utfordrende vekstsesong nasjonalt.

Det er viktig at vi snakker mer om matsikkerhet, og at vi plasserer landbruket og matproduksjonen der det hører hjemme. Vi driver ikke med landbruk av hensyn til bøndene – vi har et jordbruk fordi vi skal løse et samfunnsoppdrag. Norsk matsikkerhet er helt kritisk av hensyn til trygghet, beredskap, verdiskaping, arbeidsplasser, bosetting, miljø og klima, dyrevelferd og kulturlandskap, sier Pollestad.

Bjørn Gimming tegner også et verdensbilde preget av geopolitisk uro, og understreker at dette er noe som påvirker bønder i stor grad. Videre presiserer Gimming at det haster å få det nye tallgrunnlaget på plass.

Vi trenger å realisere målet om å øke bondens inntekt på nivå med andre grupper i samfunnet. Kostnadene i landbruket er høye, og dette utfordrer evnen vår til å produsere mat på norsk areal. Fastsetting av nytt tallgrunnlag vil være et viktig verktøy for å øke inntektene i landbruket, sier Gimming.

Trakk frem forslaget om jordbrukskonto

I løpet av kvelden takker også Gimming korn- og miljøutvalget i Østfold og Akershus for deres innspill i forbindelse med Bondelagets høringsbrev til statsbudsjettet for 2025. Korn- og miljøutvalget i Østfold og Akershus foreslo at det bør innføres en «jordbrukskonto» som et virkemiddel for å jevne ut inntektsforskjeller som følge av varierende vekstsesonger og avlingsnivåer i landbruket. Forslaget om en slik jordbrukskonto er lagt opp etter mal fra skogbruksnæringens tømmerkonto-ordning. Les mer om forslaget om innføring av en jordbrukskonto her: Jevnere inntekt med jordbrukskonto - Norges Bondelag (bondelaget.no).

Nytt tallgrunnlag NÅ!

Anne Ekornholmen ledet også en debatt mellom Gimming og Pollestad. Her ble blant annet demonstrasjonene i Europa, dagens situasjon med lave inntekter, høye kostnader og dramatiske rentenivåer, og en økende utålmodighet i næringa for å få på plass et nytt tallgrunnlag diskutert. Pollestad presiserer at han ønsker å legge frem et tallgrunnlag der rammene ikke endres ved neste regjeringsskifte.

Et nytt tallgrunnlag har liten verdi hvis det ikke får stå over tid, understreker Pollestad.

Gimming og Pollestad diskuterte også oppstarten av årets jordbruksforhandlinger. Gimming sier at han føler seg klar til å starte opp forhandlingene, men at han ikke hittil kan si noe om prioriteringene for landbruket i år.

Først skal alle innspillene fra Bondelagets mange lokallag nå gjennomgås, og så vil vi få et bilde av hva som skal prioriteres inn mot årets jordbruksforhandlinger, sier Gimming.

Klimautfordringer for bonden

Reidun Gangstø – klimaforsker fra Meteorologisk Institutt – holdt også et innlegg om klimaendringene og hva bønder i Østfold og Akershus kan forvente når det gjelder fremtidens klima. Gangstø forteller at vekstsesongene vil bli lengre, men at vi samtidig vil oppleve mer ekstremvær i form av stadig mer nedbør, hetebølger og ekstremvær. Varmere klima vil blant annet føre til økt flom- og skredfare, tørkerisiko om sommeren, skogbrannfare, høyere stormflo-nivåer som følge av havnivåøkning og lignende.

Deretter presenterte Lillian Øygarden fra NIBIO landbrukets nye klimaplan. Øygarden presenterte det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget for den nye planen og hvilke tiltak som vil gi oss størst klimaeffekt. Avslutningsvis informerte Kay Henrik Bucher fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om sine erfaringer etter en utfordrende sesong i forbindelse med ekstremværet i 2023.